Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
222
ISBJØRNEN
kom sig allikevel. Hans tykke pels-lue hadde frelst hodet fra å bli
ødelagt for meget av bittene.
Har bjørnen nokk av mat, og den ikke blir forulempet, tror jeg
ikke den vil gå på mennesker. I ungfangsten kan den være høist
gemytlig. Det har her ofte hent at den har kommet bort og luktet
på skinn-haugene og igjen gått sin vei uten fientlige hensikter.
Folkene har stått og set på; de har ikke rifle med sig som regel, bare
sel-hakker, og det våben er ikke noe videre å gå på en bjørn med.
Det hente engang min båtstyrer, Kristian Ballong, i ungfangsten
at han netop hadde gjort ferdig så mange ungsel-skinn han kunde
trekke, hadde fått drag-sterten gjort fast, og skulde spenne sig
for, for å dra hjemover; da kom en bjørn og luktet på skinnene
hans. Han enset ikke bjørnen, men dro ivei med føringen sin.
Bjørnen kom efter skritt for skritt, og slik kom de „avansjerende"
mot skuta, Ballongen foran med skinnene, og bjørnen lunkende
godmodig efter, men da det kom rennende folk til med rifle, drog den
sin vei.
Jakten på den med vor tids skytevåben må sies å være temmelig
ufarlig. På de korte holl en gjerne kan få, danner den jo en blink
en ikke så lett skyter bom på. Men den trenger gjerne flere kuler
før den er ferdig, hvis en da ikke skyter den gjennem hodet og
hjernen, eller gjennem nakke-hvirvlen, og livet slukner som en
blåser ut et lys.
Blir bjørnen såret, renner den helst unna, hvis en ikke er så nær
inpå den, at den ser sig nødt til å forsvare sig. Men i flere tilfeller
har jeg også set såret bjørn som alt var på flukt, venne om og angripe.
Hvalross-jegerne fra Nord-Norge skal ofte, likesom Eskimoene,
gå på bjørnen med spyd eller lanse. Dette er ikke noen helt
ufarlig jakt. En må være lynsnar når en stikker med spydet eller
lansen, for bjørnen kan ha en utrolig behendighet i å avparere støtene,
og den har kraftige kjever. Scoresby forteller om en isbjørn som
bet et jern-spyd på en halv tommes tykkelse tvers over.
Isbjørnene er ikke noe selskabelig dyr. De streifer helst om
over de vide is-markene alene, og det er sjelden å se flere voksne
bjørner sammen eller i nærheten av hverandre, uten hvor det er tett
med sel, som f. eks. i ungfangsten, eller hvor det har vært fangst
av sel eller hvalross og det ligger mange skrotter på isen eller på
strannen. Hvor en død hval er drevet i lann eller er kommet in i
isen, skal det også kunne henne at flere bjørner samles.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
