Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ISBJØRNEN
225
almindelig å se store arr efter sår, og delvis også friske sår, som
det kan være verk i. Disse sår er vel som regel gjort av
bjørneklør, unner hannenes kamp om hunnen i parringstiden, og det kan
sikkert da gå temmelig alvorlig for sig. Stundom kan det vel også
skylles bitt av selen som den har slåss med, særlig da gamle
klapmyts-hanner.
Urimelig er det vell heller ikke at bjørnen kan bli anfalt av
hvalross, når den svømmer i vannet. Hvalrossene kan da tilføie den
alvorlige sår med sine svære hugg-tenner, og kan lett gjøre enne på
bjørnen. Dr. Koettlitz nevner et tilfelle hvor han på en bjørn fant
fire ribben som hadde vært brukket og var delvis sammenvokset;
der var også merker efter et stort yttre sår. Jeg kan tenke mig at
dette skyltes støt av hvalross-tann.
At bjørner kan gå på andre bjørner, også når det ikke gjeller
hunnen, fikk vi engang bevis på. Det var ved Johansens og min
vinter-hytte på Franz Josefs Land høsten 1895. Vi fikk en natt besøk
av en svær gammel hann-bjørn som var usedvanlig mager — det
fantes ikke spekk-slintren på den, hverken unner skinnet eller i buken
— og helst var den vel ubegripelig sulten. Den var kommet til vor
spekk-forsyning, som var lagt op i en haug. Vi hadde like før skutt
en binne som hadde to ganske store unger. Disse ungene hadde
rennt unna, og vi hadde ikke fått skutt dem enda, men de hollt sig
stadig i nærheten av hytten. Første natten efter at vi hadde skutt
moren om kveilen, var de kommet tilbake og hadde spist maven og
alle tarmene på moren. Muligens har disse to ungbjørnene også
vært ved spekket, da den gamle karen kom. På sporene kunde vi
se, at først hadde han rennt efter den ene ungen, og drept den et
stykke ute på isen; så hadde han rennt efter den andre ungen og
drept den også. Derefter hadde han gått tilbake til spekk-haugen;
hadde spist så meget som han orket å få i sig, og hadde lagt sig til
å sove mitt oppå haugen. Der lå han enda da vi kom ut av „hulen"
vor neste morgen og skjøt ham.
På grunn av sin vanlige fedme flyter bjørnen som regel lett i
vannet, og kan derfor tilbakelegge lange strekninger over åpen
sjø. Det er således oftere hent, at bjørn er kommet ilann i
nord-Norge, ja selv langt syd i Norge, efter at den åbenbaart har svømt
lange strekninger over sjøen fra isen, som den er kommet i drift
med. Dukke kan den også, og kan være nokså lenge unner vannet;
men noen egentlig god svømmer er den ikke, og den kommer ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
