Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
236
FAST I ISEN. BJØRNE-J AKTER
ble det mellt oppe fra tønnen at det var en bjørn i sikte på le låring.
Vann-henteren fikk ligge. Fra dekket kunde jeg nu også se bjørnen.
Men mens kapteinen og jeg rigget os til, hadde den lagt sig ned
bak et koss. Vi tok peiling og drog ivei.
Snart fikk vi se den oppe i kosset. Isen var ikke lett
fremkommelig, det var mange omveier og sprang å gjøre mellem flakene;
men det hastet jo ikke — det gjeller bare å holle godt op til lovart
av bjørnen, så den får vær av os; da mener vi å være sikre, den
pleier jo ikke da å la lenge vente på sig.
Endelig var det ikke mere enn et sprang igjen før vi sto på
samme flak som bjørnen. Men idet jeg hoppet til, brast iskanten
under foten — heldigvis nådde jeg såvitt kanten av det andre flaket
med armene og børsa og litt av brystet, så jeg slapp den gangen
bare med benene og maven i vannet.
Kapteinen kom også over, og vi gikk mot kosset, hvor vi båbet
på at bamsen enda lå.
Men alt er stille, og vi blir mest redd for at den er dradd sin
vei, da hodet plutselig kommer over kanten.
I samme nu ligger vi begge flate på isen. På den vis blir den
kanskje mer nysgjerrig, og blir mindre skremt av vore høie og
morske skikkelser.
Men den blir liggende rolig, og ser lenge og opmerksomt på os
med sin vanlige tålmodighet.
Hodet beveger sig frem og tilbake, og forsvinner så unner kanten.
Snart dukker det igjen op like rolig som før.
Dette begynner å bli langtekkelig, Vi har heller ikke valgt os
netop det beste sted å ligge på, mitt oppe i en vann-pytt; men vi
vil jo helst se litt mer av den før vi skyter. Omsider forsvinner
hodet sakte unner kanten igjen.
Nu kommer hele skikkelsen lunkende frem skritt for skritt
nedenom kosset. Den værer og snuser; som det synes liker den
lukten av varmt kjøtt. Den kommer slengende mot os skritt for skritt.
Det ser mest ut som den ikke enset os, og som den aldeles ikke
har opdaget noe usedvanlig; bare nu og da løfter den hodet for å
være; ellers ser den ikke i den retning vi ligger.
Men nu begynner den å forandre retning, som for å gå op på
det nærmeste kosset. Det smeller fra kapteinen. Dyret løfter sig
på to ben og faller baklengs. Så en kule fra mig. Den ynker sig
en stunn som et menneske, og så er det slutt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
