Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
245 FAST I ISEN. BJØRNE-J AKTER
Tømmermannen skjønte ikke det kunde være lønt å bli
„naturfusker".
„Nei, jeg skal akkurat si Dere å han skal bli jeg," sa han,
„Han skal bli dyr-lege."
„Hvorfor det da" spurte kapteinen.
„Jo jeg har set at han har slikt hanlag med å snitte i dyra."
Jeg hadde visst all grunn til å føie mig smigret ved dette
tillidsvotum.
Flere av manskapet fordrev sine mange fritider med å lage
skuter på tre-brett. De var fingernemme, og rigg og seil ble snittet til
minste detaljer. Og så ble det satt strålende farver på: mørkeblå
sjø, lyseblå himmel med hvite ulldott-skyer, hvite seil, og svart skrog,
og røde flagg og vimpler.
Båtsmannen, som ikke hadde for små tanker om sin egen
verdighet, hadde laget en strålende full-rigger, som han viste frem med
stolthet. Vi spurte hvad navn han vilde sette på den lange vimpelen.
Ja det var netop det han var i tvil om, men noe stort måtte det være.
Skøieren Hans Snekker, som sat på benken ved siden av, mente
at han kunde jo sette „båtsmann", „for det er stort namn det", sa
han, og så på snei op på båtsmannen; men denne syntes ikke at
det passet der, han hadde tenkt på „Bølgernes Dronning", bare at
det ble så mange bokstaver å male.
En stunn senere sat Hans Snekker på benken ved opgangen fra
folke-lugaren, og blåste på blikk-fløite. I det samme kom Ballongen
forbi.
„Kom nå Ballong", sa Hans, „så skal jeg blåse så du kan gå op".
Et velsignet humør har den karen altid.
Når vi ikke hadde annet for, trøstet kapteinen og jeg os med lesning.
Jeg hadde fått bøker nokk med mig, både videnskabelig literatur,
og reise-skildringer, og romaner. Mest gledet vi os ved Fritz Reuters
„Lanmansliv". Det var slik en velgjørende motsetning til dette
ensomme, innestengte livet her i denne drivende isen, disse friske
skildringene av vår og sommer og pløide marker, og spirende sed, og
lukt av mull og gjødsel, og onkel Bræsig og hele tilværelsen i den
lune fredelige prestegården og på Pümpelhagen. Herregud, så
lokkende det livet syntes, og som en lengtet efter et grønt strå. En
skjønner for godt sjømannens lengsel efter lann, og at den gamle
skippers drøm er en gård, eller en velstelt plass, med en hest og
noen kuer, i en grønn aker langt på lannet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
