Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
251 FAST I ISEN. BJØRNE-J AKTER
Ja det er merkelig så meget inbilningen gjør. Kapteinen fikk
erfaring for det med den forrige styrmannen han hadde på „Magdalena".
De hadde fått en bjørn, men styrmannen kunde ikke spise
bjørne-kjøtt. Da de sat ved frokosten sa kapteinen til stuerten at nu måtte
han lage noen riktig ekstra bjørne-kaker til middag så skulde
styrmannen få smake hvor gode de var. Men i hemlighet sa han
efter-på til Stuerten at til middag skulde han lage kjøtt-kaker av det
ferske okse-kjørtét som de hadde hengende i riggen, og så kunde han
lage bjørne-kaker til kvels, men ikke et ord måtte han ymte til
styrmannen om det.
Middagen kom og kjøtt-kakene, herlige og fete, laget av kjøtt og
flesk kom in, og kapteinen spiste kraftig; men styrmannen rørte
dem ikke, sat bare og surmulte, og spiste poteter og skibsbrød, og
hadde vont for bare å klare lukten av disse kakene. Kapteinen
blunket til stuerten og sa at det var da rent ille med styrmannen
som ikke kunde spise, men nu fikk de få noen kaker av okse-kjøttet
til kvels, så styrmannen ikke skulde sulte for dem.
Ja til kvels kom da kjøtt-kakene laget på samme visen av kjøtt
og flesk. Og nu tok styrmannen igjen det forsømte. Han måket op
porsjon efter porsjon, og la i sig utrolige mengder. Dette var renslig
mat det, sa han, og noe annet en disse fæle bjønne-kakene, som en
kunde lukte på lang lei. Kapteinen frydet sig.
Til slutt hadde da også styrmannen „skaffet", satte sig tilbake i
stolen mett og vell tilfreds, og lovpriste stuertens kjøtt-kaker.
Da sa kapteinen: „Er De nå sikker på at De har spist
okse-kaker da styrmann?"
Styrmannen mente at jo det var han sandelig, det var da ikke
vanskelig å smake; men så fikk han se stuertens flirende
skøier-fjes i døren.
„Det er da vel aldrig–"
Kaptein og stuert storlo, men styrmannen forsvant ut gjennem
»døren, op kahyts-trappen og leverte hele kvels-maten over rekka.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
