Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV. Fremdeles fast i isen. Mere Bjørn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FREMDELES FAST I ISEN. MERE BJØRN
259
glubsk, katteaktig gang, mest som en tiger. Det var ikke tvil om
hvad den karen vilde, og vi hadde ikke mange sekundene å gi bort.
Den gjorde en liten dreining så siden kom til, begge skuddene
smalt; kapteinens kule gikk gjennem brystet, og min gjennem
nakke-knuten bak øret. Det var som livet blåstes ut mens den var i
skrittet, og den sank sammen uten en bevegelse.
Et slikt skudd gjennem nakke-knuten er jo det som for alle dyr
har den mest øieblikkelig lammende virkning på nerve-systemet.
Denne gangen trengtes det, kan henne; for jeg mins ikke å ha set
en bjørn som var mer opsatt på å gå på.
Det var igjen en stor hann-bjørn. Den er så tung slik en kar,
at da vi vilde velte den over for å se på skudd-såret var det ikke
mer enn så vi greidde det, enda vi var da to tålig hånnfaste karer.
Som den lå utstrakt på isen målte den tre meter fra snuten og til
ennen av bakbenene. Jeg fant blod-temperaturen å være 38,5° C.,
altså betydelig mer enn normalt hos et menneske, og også mer enn
hos de seler som jeg hadde målt tidligere.
Snart kom folkene og trakk bjørnen ombord, og kapteinen og
jeg slentret hjemover.
Det var en vakker natt. Solen glødet over is-rannen i nord,
nord-himlen var en eneste orgie i gull og purper-glød. Hele
himmel-hvelvingen var farve, til det fineste lilla i øst og i syd.
Og isen strakte sin endeløse flate bortefter mot Grønland i vest
med hauger og koss, og med blanke vann-dammer og klaredulper
inimellem.
Mens jeg sat skrevs over et is-stykke fortapt i denne
farve-prakten, og øiet fulgte fjell-linjene der inne på Grønland, ble jeg
revet ut av mine drømmerier av kapteinen som nokså tørt minnet
mig om at mine fotografi-plater ventet på mig ombord, de hadde
fått hverken vått eller tørt. Vi drog videre mot skuten, men mine
piater skulde enda få tørste en stunn, for da vi kom et stykke
nærmere, ble vi vinket på fra tønnen, og vi fikk hast med å komme
ombord. Det var tre bjørner like ved i le av os. Vi drog ivei
igjen og fikk se dem fra et koss. Det var en binne med to små
unger, kanskje den samme som vi hadde set om søndagen.
Vi gikk på, men de fikk se os. Vi kastet os ned. Efter å ha
set på os en stunn, trakk binnen sakte unna og ungene fulgte med.
Vi sprang frem til nærmeste høie koss i håb om at vi derfra kunde
rekke dem med et skudd. Men de var alt langt borte og drog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
