Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV. Fremdeles fast i isen. Mere Bjørn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
270
FREMDELES FAST I ISEN. MERE BJØRN 270
øieblikk å se os i vannet begge to; men skyte kunde han ikke, for
benene mine var i veien for bjørne-hodet.
Vi hadde ikke annet å trekke dyret op med enn min livrem,
og det var lite nokk; men jeg spente remmen runt halsen på
bjørnen, og så leide vi den bort til en vik på is-flaket. Nu var det
ikke lenger fare for at den kunde synke, da den lå inne på foten
av flaket, som stakk ut nede i vannet; vi kunde ta det rolig og
varpe den op i små tak. Det var en av de største bjørnene vi
fikk, og mange store arr av gamle baske-tak, vell med andre
hann-bjørner, hadde den på kroppen.
Det var langt til skibet, og det varte en god stunn før de kom
for å hjelpe os. Imens ga vi os til å veie ut. Men dette fikk ikke
jeg lov til å være med på. Kapteinen sa jeg var våt, og skulde
værsågo gå ombord og få på noe tørt.
Så urimelig dette var, føiet jeg ham lell, overlot ham tollekniven
min til å veie ut med, og drog lydig avsted mot skibet.
Dyden har sin belønning, heter det. Da jeg kom bortimot skuta
ble jeg var tre mann et godt stykke borte på isen; så vitt jeg
kunde se, hadde to av dem rifler. Jeg undret på hvor de skulde
hen, og da jeg kom ombord, ble det svart fra tønna at de var gått
efter bjørn; men det var ikke håb for mig om at komme tidsnokk,
for de var alt på skuddholl. Nå vel, tenkte jeg, jeg kan altid være
fornøid for idag; la dem ha den.
Men så ble det sagt at det var tre bjørner. Dette var for
meget. En kunde jeg latt dem hat, men av tre måtte det med
rimelighet falle en på min part også, og avsted bar det igjen.
Jeg var våt før, og behøvde ikke å gjøre mange omveiene for
råkene; var de for brede til å hoppe, og det stakk is-fot ut unner
vannet, vasset jeg; hvis ikke svømte jeg, så veien ble ikke lang.
Snart kom jeg inpå karene. De lå og ventet på en bjørn som
kom rett imot dem. Jeg satte mig ned på en is-knulter et stykke
bak dem for ikke å forstyrre. Men jeg så den ene av skytterne venne
hodet tilbake mot mig og så nugge til kameraten; de var nok redde
for at jeg skulde komme dem i forkjøpet, og så skjøt de for tidlig
og såret bare dyret, som rente unna.
Jeg sennte den en kule gjennem brystet så den fait, men den
reiste sig igjen og flyktet. Jeg satte efter; så vente den plutselig
og kom imot mig. En kule gjennem hodet gjorde det av med den.
Det gjalt nu den neste. Tegn ble gitt fra tønna ombord. Vi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
