Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Isdriften og Strømmene i Danmark-Stredet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
280 ISDRIFTEN OG STRØMMENE I DANMARK-STREDET
av mot høire, mens de bøier av mot venstre hvor dybden blir større,
og dette skulde være tilfelle selv om havet er dypt. Forutsetningen
må selvsagt være at det er plass for strømmene til å bøie av. Efter
dette skulde altså i dette tilfelle, hvor havet grunner op, strømmen
være tilbøielig til å bøie av mot høire.
Efter 27. november bøier driften enda mer av mot høire, og går
i vest-nordvestlig retning. Havet grunner her fremdeles op; desuten
kan det også ha hjulpet noe på den vestlige drift at vinnen var frisk
østlig i fire dager, 29. november til 2. desember. Men for den
videre drift i vest-nordvestlig og vestlig retning efter 2. desember gir
vinnen ingen forklaring.
Det er sansynlig at det også er en ånnen og viktig faktor som
kommer til i dette strøk: is-strømmen møter den varme
Irminger-strøm som kommer nordover langs eggen av den brede banke vest
for Island. Da havet her grunner op unner denne nordgående strøm,
skulde den ha tilbøielighet til å bøie av til høire, men det er lite
plass, og bare en liten gren av den går mot nordøst og øst
norden-om Island. En stor del av strømmens vann-masser blir på sydsiden
av den høieste ryggen i stredet, med sadel-dybde mellem 500 og
600 meter, nøtt til å bøie av vestover, og derefter sydvestover langs,
bankene ut for Grønland. Derved blir også Polar-strømmens
vannmasser nordenfor nøtt til å bøie av vestover nær denne samme rygg,
og det opstår en stor hvirvel-bevegelse i dette strøk. På dennes
nordside føres is-massene vestover inover bankene mot
Grønlands-kysten, og farten må her bli forholsvis langsom, da den kolle strøms
vann-masser stuves op mot bankenes skråninger, og må spre sig
over et større areal. Men in unner kysten snevres strømmen igjen
sammen, og drift-hastigheten langs kysten mot sydvest og syd-sydvest
tiltar betydelig.
Desverre har vi meget få lodskudd inover bankene her; det
sansynlige er at bunnen er meget ujevn og furet av mange unnervans
daler og fjorder, lik lannet inne på kysten. Jeg skulde tro at
dybdekurvene for 200 og 300 meter, og muligens også for 400 meter, her
i det store og hele bøier av vestover mot lann, for så igjen å bøie
sydvest og sydover nær dette, og lengere syd bøier de så igjen ut til havs.
„Hansa"-folkenes og vor isdrift har i så fall fulgt hovedretningen
av kanten av de banker som disse dybde-kurver begrenser.
Efter at „Hansa"-folkene hadde drevet sydvestover med svær fart
(19 kvartmil i døgnet) langs kysten, og den 12. januar 1870 nådde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
