- Project Runeberg -  Selv-Anden paa 86° 14' /
87

(1898) [MARC] Author: Hjalmar Johansen With: Severin Segelcke
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SYVENDE KAPITEL.

87

Dagslyset skinner nu helt ned i salonen til os, da
vi har taget væk hundehusene om skylightet og sat
ind dobbelte vinduer; det elektriske lys er bra nok,
men sollyset vinder.

Ved udgangen af mars maaned var vi paa 80° 4’
n. br.; temperaturen var ~~ 32°. Solen staar noksaa
høit nu, vi bruger den til observationerne. Trods
kulden varmer den dog saa meget, at sneen i baugen paa
«Fram» har begyndt at svelle af. Hundene har ogsaa
begyndt at fryde sig i solstraalerne paa den maade, at de
forsøger paa at rive hverandre ihjel. Smaahvalperne,
som tager efter de gamle, slaas af hjertens lyst paa
dækket om formiddagen.

Den 6te april skulde der indtræde en
solformørkelse; Scott Hansen regnede ud, naar den skulde
komme og dens varighed. Han og Nansen og jeg begyndte
god tid i forveien at passe paa solen. Vi stillede op
den store astronomiske kikkerten og
universalinstrumentet og holdt vagt, en af os i hvert instrument, mens
den tredje tog tiden. Hansen og jeg observerede, da
tiden nærmede sig, og meldte omtrent samtidig: «Nu!»
begge to maanens indtrædelse paa solskiven, der
indtraf et par sekunder efter Hansens beregning.

Dagen derefter om morgenen, da jeg var oppe
og tog de meteorologiske observationer, blev jeg ved
«Ulenka»s gjøen opmerksom paa 2 bjørne agterud
borte ved «Storkosset». De var vanskelige at se i det
straalende solskin, saa hvide de var, ligesom sneen. —
Jeg trev en karabin, som hang færdig med nogle skud
i, og Mogstad, som imidlertid var kommet paa dæk,
tager en anden. Bjørnene, som stod og veirede, blev
formodentlig foruroliget ved støien af hundene og gjorde
helt om. Vi sprang paa isen og efter dem; jeg havde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selvanden/0107.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free