- Project Runeberg -  Selv-Anden paa 86° 14' /
264

(1898) [MARC] Author: Hjalmar Johansen With: Severin Segelcke
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

264-

SELV-ANDEN PAA 86° 14’.

være saa mildt, at det sildrede ind til os, og en anden
dag var det stivfrosset. Det vi grov ud, kastede vi op
paa muren og fyldte mellem stenene med dette grus og
med mos. Selve murene tog os ikke saa lang tid at
faa op, men taget skaffede os meget bryderi.
Møne-bjelken laa fastfrosset med den tykkeste ende, hvor
rødderne endnu sad paa, langt ned i jorden. Det gjaldt
at faa hugget den af her, og en vakker morgen satte
jeg op øksen ved hjælp af vore to smaafile og gav mig
til at hugge paa stokken; men kvelden blev det, før
stokken var af, skjønt jeg sad ganske trut og knattede
og hug. Næste dag maatte vi tage en ende af stokken
ad gangen og ake os op af den storstenede ur med, til
vi kom længere op, hvor der var ligesom et plateau;
og der gik det let at faa rullet den hort til hytten. Og
med anspændelse af alle vore kræfter fik vi den svære
stok rullet op til toppen af de skraa, låve mure. Det
blev nu saa koldt i veiret, at vi maatte se til at faa
spækket hvalrosskindene vore; heldigvis flk vi en
tøveirsdag, saa vi fik gjort dette arbeide skikkelig.

At faa fragtet disse tykke, tunge skind bort til
hytten var slet ingen let sag. Det var fire halve skind.
Det første satte vi taug i hver ende paa og rullede det
bortover hele uren; det var temmelig lang vei. Det
andet drog vi paa kjælke et stykke langs stranden over
noget skrøbelig is og bar det siden paa en ski og en
bambusstang. Det tredje bar vi hele veien. Mere rak
vi ikke paa en dag. Da vi tog fat paa det fjerde skind,
var det stivfrosset; de andre havde vi ikke faaet
ordentlig paa toget heller. Det var ikke andet at gjøre end at
putte det frosne skind i vandet, forat vi kunde faa det
saapas optint, at vi kunde behandle det.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selvanden/0284.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free