- Project Runeberg -  Sjælen og videnskapen /
107

(1918) [MARC] Author: Richard Eriksen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjælen som bevissthet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Sjælen som bevissthet

107

eller oplevelse. Denne betydning av ordet bevissthet er
ikke den som vi har lagt til grund for vor kritik av
associationspsykologien. Hvad vi der særlig hadde for
øie er den anden betydning av ordet bevissthet, som
kommer tilsyne naar vi sier: «Jeg er mig ikke bevisst
at ha gjort det», eller «Jeg var mig denne handling fuldt
bevisst», eller «Jeg hadde ingen klar bevissthet om hvad
der foregik». I disse utsagn brukes ordet bevissthet i
betydningen «viden om». Og her er vi aabenbart ved
den grundlæggende betydning av ordet. Ti for at noget
skal kunne bli en bestanddel av min bevissthet (i den
første betydning av dette ord), maa jeg først bli mig det
bevisst i overensstemmelse med den anden betydning av
ordet. Jeg maa opleve eller erfare det. At bli sig noget
bevisst er saaledes den for al erfaring grundlæggende
opfatningsakt, hvorved dette noget indgaar i min
sjælelige erfarings enhet eller helhet. For at undgaa
forveksling av de to betydninger burde man helst om
totalsummen av vore sjælelige oplevelser bruke betegnelsen
bevissthetsfeltet eller bevissthetsomraadet. Dette
bevisst-hetsomraade er — som man efter det tidligere utviklede
vil forstaa — altid individuelt, d.v. s. det omfatter hvad der
kan bli gjenstand for et og samme individs direkte opfatning.

Witasek skjelner paa en lignende maate mellem de
to betydninger av ordet bevissthet; men han lærer, at
bevissthet i betydningen av «viden om» en sjælelig
ind-holdsbestanddel træder til de oprindelige sjælelige
fornemmelser som en ny akt. Man kan, skriver han, ha en
ganske normal fornemmelse uten at «vite om» den. Man
er f. eks. fordypet i sit arbeide, og merker derfor ikke
at klokken slaar før ved det sidste slag. Men hvis
klokkeslagene ikke er for mange, vil man dog ofte med
bestemt-het kunne opgi deres antal. En slik fornemmelse som
man ikke «vet om» eller «bemerker», kalder Witasek en
ubevisst fornemmelse. Den blir først bevisst ved den
bemerkende akt. En fornemmelse er altsaa ifølge
Witasek en ubevisst sjælelig kjendsgjerning, saalænge den
ikke bemerkes. Den er med andre ord kun relativt ube-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:50:16 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/sjaelvid/0115.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free