- Project Runeberg -  Skapelse og utvikling : nyorientering i utviklingslæren med særlig henblik paa vitalisme og religion /
17

(1927) [MARC] Author: Richard Eriksen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Utvikling og skinutvikling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

17

stadig vandrer ind i organismen og ut av den igjen.
Organismen opbygges av en stadig skiftende materie,
og det, som vedvarer, er derfor ikke noget materielt,
ikke stof eller materie, men en bestemt form hvori
stoffet indbygges, og som utfolder sig i og med veksten.
Men heller ikke denne form vedblir under hele veksten
at være den samme. Ti vekst bestaar ikke bare i
forstørrelse eller utvidelse av den samme form, men
ogsaa i forandring av struktur og dermed ogsaa av
formen.

Kun om sjælen kan vi si, at den undergaar en
egte utvikling. Ti sjælen er ikke en stoflig
sammensætning, hvis bestanddele gjennem ernæring optas fra
andre stoflige sammensætninger. Den utvikler sig
ikke paa bekostning av det, som rent billedlig talt
kan kaldes dens næring. At læse en bok f. eks. betyr
jo ingen fortær else hverken av dens materie eller dens
tankeindhold. Sjælens føde er derfor som enkens
oljekrus: man kan forsyne sig av den, saa meget
man vil, der blir allikevel like meget igjen til alle
andre.

Alle forsøk paa at betragte sjælen som en
sammensætning av oprindelig adskilte sjælebestanddele løper
ut i det rene nonsens. En sjæls vekst bestaar ikke i
sammensætning eller ophopning. Vi har her for os
en proces, hvorved noget blir til, som ikke i samme
forstand eksisterte iforveien, og dog maa dette noget
i en viss forstand ogsaa tidligere ha eksistert, ellers
kunde det jo ikke utvikle sig. En sjæl vedblir gjennem
hele utviklingsprocessen at være det samme subjekt,
og dog forandrer den sig fra det ene tidspunkt til
det andet. Derfor er sjælen den mest uimotsigelige
levendegjørelse av utviklingens paradoks: gjennem
hele livsløpet at være den samme og dog forskjellig.1

Skrifter som Wiesners og Josephs er karakteristisk
for den nøkterne betragtning, som nu gjør sig gjæl-

*) H. W. B. Joseph: ,,The concspt of evolution". Oxford
1924. pp. 12—16.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:15:47 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/skapelse/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free