- Project Runeberg -  Skolemesterens optegnelser /
53

(1890) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

55

forat finde friskytteren, forat overlevere ham til
retten, fordi han har skudt, og forat be ham frifunden,
fordi han ikke traf. — Jeg ser hverken skvtteren

O J

eller hinden, og jeg er rasende ved den tanke, at
dyret kan holde mig for en medskyldig, for en
forræder eller endog for snigmorderen selv, og jeg vil
ikke synes hverken en daarlig ven eller en daarlig
skytter i dets øjne.

— Men hvad betyr det hele ? Sværmeren maa
gi sig; ihøst, naar som jeg haaber, dyrestegen
kommer paa bordet, vil de venskabelige følelser nok
vaagne igjen; da kommer de imidlertid ikke fra
hjertet, men fra maven. —

Mennesket kan være en skjelm, og det er godt
af og til. Det varer jo ikke saa længe. Snart
kommer der noget nyt.

Jeg hører en ko brøle, eller en gjed, som
mækrer og ringler med sin bjælde. Og gjætergutten
kommer hoppende. Enerbuskene bryr han sig ikke
om, naalene stikker, de blaa bær er stramme. Men
jordbær plukker han i huen sin eller, hvad der er
endda bedre, lige i munden. Saa plukker han
gjede-ramsens smale, spidse blad, fører det til munden og
frembringer ved hjælp af det en skarp fløjten, som
gir gjenlyd i aaserne, og som andre gjætergutter
svarer paa langt borte fra. Det er broderskabets
tegn for disse smaafolk i skogen.

Jeg klatrer nedigjennem et bækkefar, som
flommen har gravet i skaret. Trær og buske danner et
løvrigt hvælv. over det. Et kjøligt vindpust slaar
imod mig, og jeg staar ved et skogtjerns
skyggefulde bred. Mørke fjeldvægge og storskogens ranke,
brune stammer omslutter det. Aa, saa stille, saa
stille er der ude over tjernet. Et vissent blad fra
en bøg eller en eg rasler ned; jeg hører hin den
dybeste stilheds evige tone.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:16:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/skolmester/0055.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free