- Project Runeberg -  Skolemesterens optegnelser /
149

(1890) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

149

men hai’ revet den væk, har folk bygget den oj)
igjen, fordi den er uundværlig her, hvor alle
skog-vejene og dalkløfterne krydser hinanden.

Ved broen, ved Winkelbro, staar den nye kirke.
Og Winkelbro, saa skal sognet og menigheden hede.
Skogejeren, friherre von Schrankenheim, har
underskrevet det.

Om kvælden gik jeg op i kirken for at ringe
med aftenklokken. Da hændte der endnu noget
meget gribende paa denne dag. Præsten fra
Holdenslag, forstmesteren og de andre var borte; der
var atter stille ved Winkelbroen. Det mørknede
alt, og oppe i ij eldene laa skodden. Det var ganske
mørkt, da jeg gik til mine klokker. Oppe ved
alteret brændte for første gang den lille flamme, som
de kalder den evige lampe, og som ikke skal slukne,
saalænge gudshuset staar. Det er vor vagt for
Herren.

Da jeg kom ind i kirken, saa jeg ved lampens
matte, rødlige skjær en menneskelig skikkelse, som
laa og bad i koret. Naar et menneske maa leve
saa længe i dagenes elendighed, saa kan det vel
hænde, at Søndagen og den time, da man vender
sig mod Gud eller indad i sig selv, kan bli for kort.

— Det var mine tanker, og jeg stod en stund og
ventede. Endelig gik jeg frem for at gjøre
opmærksom paa, at jeg skulde lukke kirken. Men da den
bedende opdagede mig, for han op og vilde flygte.

— Aa, kanske det ikke er en, som ber, tænkte jeg,
tog mennesket i armen og saa ham ind i ansigtet.
Det var en ganske ung gut.

.,Hvorf’or blir du saa rød, skjelm?" raabte jeg.

..Jeg er ingen skjelm, og I er ogsaa rød",
svarte han, „det er af lyset fra lampen".

Men da jeg saa ser rigtig paa ham, hvem var
det vel? Lazarus, Matthis’ forsvundne søn.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:16:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/skolmester/0151.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free