- Project Runeberg -  Skolemesterens optegnelser /
177

(1890) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

177

bange, det skulde ødelægge gutten, som det havde
ødelagt faren. Jeg tænkte ogsaa paa, at hans gode,
blødhjærtede mor ikke kunde holde ham saa strængt,
som det var nødvendigt. Saa traf jeg ham en dag
paa hans fars grav i skogen; han græd saa saart
og flygtede ikke for mig som andre børn. Og da
jeg spurgte ham, hvorfor han var saa bedrøvet, saa
svarte han, at han havde kastet en sten paa sin
mor, og at nu vilde han dø.

Saa sa jeg, at jeg ogsaa havde kastet en sten
paa et menneske, men at jeg nu levede i
ensomheden for at gjøre bod, og saa spurgte jeg, om ikke
han ogsaa vilde gjøre det. Da saa gutten bønligt
op paa mig og sa: Jo, det vilde han.

Saa tog jeg ham med mig op til ijelddalen til
min hule. Jeg havde ham hos mig i over et aar
og søgte at undertrykke hans anfald af heftighed
ved at holde ham til stræng orden. Hver dag bad
vi sammen foran korset paa stenen. Og jeg
fortalte gutten om Jesu kjærlighed, taalmod og mildhed.
Det greb ham svært. Han har et rigt hjertelag,
den gutten.

Vi arbejdede sammen, samlede skogfrugter, sop
og urter, som vi levede af. Hjorte og raadyr skjød
vi ikke, som Lazarus engang foreslog. Men vi
flettede stole og matter, som Sod-Bartelmei solgte for
os. Og ved samlede vi i skogen og stablede den
op foran indgangen til vor hule. Gik jeg ud i
skogene eller over til Lautergraben, saa blev gutten
villig i vort klippehus og arbejdede alene. Han
talte tidt om sin søster, men han nævnte aldrig sin
mor, skjønt han talte tidt nok om hende i søvne.
Jeg kunde godt mærke, hvor han pintes i sin
samvittighed for sin handling.

For at øve gutten og i taalmodighed og
selv-behærskelse fandt jeg paa et middel, som, hvor

Kosegger: Skolemesterens optegnelser. 12

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:16:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/skolmester/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free