- Project Runeberg -  Smaastykker /
71

(1860) [MARC] [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

71
tenkte Aaslcmg, hon gjekk fram til Stupet, slog Armarne
um ei grannvaksi Bjork, som stod dar og skalv utyver;
hon saag ned. Men hon saag inkjevetta; Fjorden laag
still og roade seg, ikkje ein Fugl strauk burtyver. Aaslaug
sette seg nedattr og song paa nyo. Men daa svarade dat
nu stilet i same Tonen, og ncerre en fyrre Gongen. „Dat
lyt vera nokkot kvor som er"; Aaslaug spratt upp og
lutte seg paa nytt Lag utyver. Dg daa saag hon ned vid
Fjellveggen ein Baat, som havde lagt aat, og so djupt
nedre var dat, at han saag ut som eit litet Skjel. Hon
drog Augar uvpyver, motte ei raud Huva, og uppunder
henne ein Karl, som starvade uppetter so godt som stetta
Fjellet. „Kven kann detta vera!" spurde Aaslaug, stapp
Bjorli og sprang langt attr. Hon torde ikkje svara seg
sjolv, fyre di hon fulla viste, kven dat var. Hon kastade
seg ned paa Grassvorden, tok fast i Graset med baada
Hendr, som dat var hon, som ikkje skulde steppa Taket.
Men Grasroti losnade, hon streik og tok alt betr og betr
fast. Hon bad Gud dau aalmaattuge hjelpa honom, men
so kom dat henne i Hug, at denna Aatferd hans Tore
var at freista Vaarherra, og difyre kunne han ingi Hjelp
vcrnta. „Bert denna eine Gongen", bad hon, „bert denna
eine Gongen lyt du hjelpa honom!" Dg hon tok kringnm
Hunden, som dat var han Tore, hon vilde halda fast, rull
ade seg med honom burtyver Grassvorden, og dat syntest
henne, som Tidi vard utan Ende.
Men daa sleit Rakken seg laus. „Vau, vau!" go han
utyver og dillade med Rova; „vau, vau!" sagde han mot
Aaslaug og sprang upp med Framlabbarne; „vau, vau!"
utyver paa nyo, —og dar stakk ei raud Huva upp yver
Fjelltromen og Tore laag i Fanget hennar.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:24:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/smaastykke/0079.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free