- Project Runeberg -  Smaastykker /
114

(1860) [MARC] [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

114
„Hvem er han i de blaa Klcedesklcrderne, som dandser med
Marit?" „Det er lon Hatlen, han, som lamge har vcr
ret borte paa en Agronomffole og nu stal tage Gaarden."
I det samme satte Marit og lon sig. „Hvem er den
Gutten i det lyse Haaret, som sidder der bortved Spille
manden og glor paa mig?" spurgte lon. Da lo Marit
og sagde: „Det er Husmandsgutten paa Pladsen."
Byvind havde jo altid vidst, han var Husmandsgut;
men for nu havde han aldrig folt det. Han kjendte sig
ligesom saa liden i Kroppen, kortere end alle andre; forat
holde sig oppe maatte han forsoge at tcrnke paa alt det,
som hidtil havde gjort ham glad og stolt, ligcfra Kjelkebak
ken til de enkelte Ord. Da han ogsaa tcrnkte paa sin Mor
og Far, der nu sad hjemme og troede, at han havde det
godt, syntes han ncrsten ikke at kunne holde Granden. Om
kring ham lo og spogte allesammen, Fedlen Ijomede lige ind
i Dret paa ham, der var et Meblik, hvori der ligesom steg
noget sort op, men saa huskede han Skolen med alle Kam
merater og Skolemesteren, som klappede ham, og Prcrsten,
som ved sidste Examen havde givet ham en Bog og sagt,
han var en dygtig Gut; Faderen havde selv siddlt og hort
paa og smilt bortover til ham. „V»rr nu snild, du Dy
vind", syntes han Skolemesteren sige, idet han blev taget
paa Fanget, som da han var liden. „Herregud, det er saa
lidet vcrrdt altsammen, og igrunden er alle Mennesker snil
le; det ser bare ud, som de ikke er det. Vi to stal blive
dygtige, Byvind, ligesaa dygtige som lon Hatlen; stal
nok saa gode Klcrder og dandfe med Marit i en lys Stue,
hundrede Mennesker, smile og tale sammen, Kirke, og ringe
sammen, to Brudefolk, Prcrstcn, og jeg i Koret, som ler

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:24:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/smaastykke/0122.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free