Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utviklingen skrider videre. Lenge hadde Fridtjof Nansen hatt
planer om å sende vitenskapsmenn ned på isen i fallskjerm fra
et luftskip. Disse folkene skulde drive med isen og fortelle
meteorologene i land hvordan vær og vind og strøm og alle de andre
forholdene i polartraktene artet seg fra tid il annen. Etter sin
kjennskap til drivisen mente denne foregangsmann at det
skulde være forsvarlig å gjennomføre en slik idé. Dessverre døde
Nansen mens han var midt oppe i forberedelsene til den store
internasjonale luftskipsferden med «Graf Zeppelin» våren 1930,
en ferd han personlig skulde ha ledet. Han gledet seg til å være
med og hadde nedlagt et betydelig arbeid i denne ferden som
han ventet seg mye av.
Ideen med å seile viljeløst med drivisen, fra et sted midt inne
i Polhavet og ned sørover, ble grepet med den største
begjærlighet av russerne, som våren 1937 sendte fire mann til et sted
i nærheten av Nordpolen, omlag 20 kilometer fra dette punktet.
Etter ni måneders drift kom de fire til den sørlige delen av
Grønlands østkyst. De hadde da drevet likeså langt som fra Oslo
til Rom!
Slik fortoner seg den store linjen i polarforskingen. Skritt for
skritt kommer menneskeheten nærmere målet. Engang i
framtiden vil stratolinere fare gjennom eteren i 10—12000 meters
høyde over de strøkene der en Bering, en Parry, en Peary,
Nansen, Amundsen, Franklin, Ross og alle de andre pionérene brukte
mange år av sitt liv for å nå fram.
Blar en gjennom polarforskingens historie vil en finne hvordan
den ene ekspedisjonen fra de eldste tider og til i dag er lenket
sammen med den andre. De er sammenkjedet på en egen,
usynlig måte. Det er ikke alltid godt å vite hvem en kan tilskrive
æren for dette og hint. Den ene har lært av den andre, den neste
bygd videre på den foregående ekspedisjons resultater og
erfaringer. Nestemann har utviklet ideene videre. En må tenke på
hvordan menneskenes velgjørere innen lægevitenskapen
møysommelig har bygd opp sin vitenskap og omsider nådd veldige
resultater. Eller vi kan ta en oppfinnelse som radioen, den er
ikke bare en manns oppfinnelse.
19
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
