Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hadde ikke den tids sjøfolk fått bukt med. Det var i det hele tatt
tusen plager og sorger. Mannskapet knurret, særlig da to mann
ble drept av en isbjørn. Det ble ren panikk ombord og det kunde
ikke bli tale om flere framstøt den høsten, til tross forat Barents
gjorde et siste, mislykket forsøk. De andre seks skipene hadde
gitt det opp. Etter fire måneders hard seilas var alle skipene
hjemme igjen i Nederland etter et opphold i Vardø på
hjemvegen. Skipene var nådd til traktene henimot Novaja Semlja.
Det så dårlig ut for dem som forsøkte å finne vegen mot nord
og øst. Regjeringen syntes det var skrale greier de vendte hjem
med, sjøfarerne. Reisene ga ikke noe mynt i kassen. Det ble
ikke flere statsreiser, men det ble likevel satt opp en pengepremie
på 25 000 gylden til den som kunde finne sjøvegen til Stillehavet.
Barents var blitt fanget inn av polartraktenes trylleri, for bak alle
vanskene og alle hindringene var det noe forlokkende ved naturen
og det frie livet, et liv for menn. Den som en gang har gjestet
disse strøkene, har solgt sin sjel til landene og havet, til dyrelivet
og alt det forunderlige en kan oppleve der nord.
Barents strøk nordpå for tredje gang. Han vilde forsøke å bane
seg fram mot øst. Han vilde se å finne det som lå bakom det
ukjente. To skip dro av sted. Barents" skute målte ikke mer enn
80 tonn, en passelig fiskeskøyte. Den ene skuta ble ført av Jacob
van Heemskerck med Barents som overstyrmann, den andre av
Jan Corneliszoon Rijp. Kjøpmennene som sendte ut
ekspedisjonen har antakelig vært engstelige forat Barents om han ble
skipper, skulde gå for hardt på, men på den andre siden vilde de ikke
gå glipp av erfaringene hans. En adelsmann ble anbrakt som
fører av skipet. Men Barents hadde i hvert fall den gleden at
alle ombord kom til ham om noe stod på, ikke minst når det
riktig røynet på under storm eller i et farlig basketak med isen.
Folkene ombord fikk hyre etter det resultat de nådde. Hvis de
klarte oppgaven: å finne Nordost-passasjen, skulde de få en stor
pengepris. Alle mann dro hjemmefra med de største
forhåpningene, oppsatt på å klare brasene. Det skulde i hvert fall ikke
komme til å mangle på overraskelser og eventyr. Starten
foregikk i mai 1596 og etter 10 dagers seilas hadde skipene nådd Mid-
21
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
