Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
helst, reknet de med. Så fikk de bygge seg en hytte de kunde
bo i. Heldigvis lå det masser av rektømmer på stranden, svære
trestammer fra skogene inne i Sibir. Bjørnene var meget
nærgående, de tok seg til og med en liten visitt ombord. En isbjørn
var i den grad nesevis at den stakk- snuten nedi en tønne kjøtt
som stod på isen. Matrosene skjøt den. Allting frøs i byssa. Det
varte ikke lenge før den første av sjøfolkene, tømmermannen,
døde. Det nyttet ikke å begrave ham — folkene måtte legge ham
i en fjellrevne.
Allerede i september satte snøstormene inn. Det nyttet nesten
ikke å gå mot vinden eller å trekke pusten, men byggingen av
huset måtte gå sin gang. Det var et slit uten like. Tømmeret
måtte hentes på selvlagede sleder nokså langt borte fra. Enkelte
dager var stormene så fæle at folkene ble nødt til å holde seg
ombord. Omsider var hytta noenlunde ferdig, så noen av folkene
kunde flytte inn. Men ovn hadde de ikke ennå og bitterlig surt
og kaldt var det. Klær til overvintring var det elendig bevendt
med også. En dag skulde noen av folkene trekke en øltønne på
en slede fra skipet til hytta, men ute på isen ble de overrasket
av stormen og måtte la tønna stå. Dagen etter sto nok tønna på
sleden, men ølet var nærmest bunnfrosset. I polarstrøkene er alle
dråper kostbare, så en fikk ta vare på denn ølisen også. Det ble
gjort og folkene sugde på isen, men det var hverken smak eller
kraft i det ølet.
Det vrimlet av bjønn på stedet der folkene hadde bygd hytta.
En dag dukket det opp ikke færre enn tre bjørner på en gang.
Barents skrek opp for å skremme dem vekk, men de nærgående
beistene lot som ingenting. Mannskapet holdt på med å kjøre
proviant og utstyr fra skipet til hytta i land. Heldigvis lå det to
hellebarder på sleden som de brukte til å verge seg med. To
mann brukte disse våpnene og de andre løp til skipet alt det de
orket. En mann datt nedi en sprekk, isbjørnene var i hælene på
ham, men de løp forbi sprekken uten å se mannen i farten. De
andre kom seg også ombord, og da bjørnene fikk se dem vel i
havn ble de rasende og gikk løs på selve skipet. Folkene begynte
å kaste vedtrær på bjørnene og hver gang løp bjørnene etter
23
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
