Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
så mange dagene i hytta at solen hadde tatt dem igjen? Men
hvordan det nå var eller ikke var, så skinte i hvert fall solen på
tvers av alle beregninger og meninger.
Best som det lysnet, svartnet det igjen for sjømennene. En av
matrosene ble syk og døde nokså snart etter. En grav ble gravd
i snøen like ved huset. Det var ennå så kaldt at en ikke kunde
være ute lenge om gangen. Folkene måtte derfor grave en liten
stund hver og så fly inn i hytta. Det ble lest noen bønner og
sunget noen salmer. Så ble den døde senket i sin snøgrav i isødet.
I løpet av vinteren var snøen føket slik til overalt at det ikke
nyttet å holde døren fri for snø. Det var ikke annet å gjøre enn
å prøve å bane seg veg gjennom røykhullet, og det lyktes. Til alt
hell dukket det opp bjørner igjen i nærheten av hytta, og øvete
skyttere som folkene var fikk de ram på en av dem som var
særlig nærgående. Nå ble det mer enn nok fett til lampene, så
de til og med kunde ha lampe ved hver eneste seng. Det ble
ganske annerledes koselig og lunt i hytta med en gang. Lampene
brant dag som natt. Alt brenslet var dypt begravd av all snøen.
Det var et stadig slit å få det fram i dagen. Men arbeidet måtte
gjøres. På en av disse sledeturene gjorde mannskapet en
hyggelig oppdagelse: Den første strimen av åpent vann viste seg ute
mellom all isen!
Det skulde altså være håp om å slippe hjem!
Åpent vann! Men hvor langt kunde det strekke seg?
Det var det store spørsmål. Og kunde folkene få skuta flott?
Var den for lekk til å greie hjemreisen?
Mannskapet hadde riktignok sjaluppen og livbåten, men det
kunde ikke være tale om å bruke dem ennå i hvert fall.
Det rare var at kulden tok til igjen og havet frøs. Det var ikke
verdt å ha for optimistiske tanker her oppe. En fikk smøre seg
med tålmot, vente, vente. Isen ble kjørt på land av nordosten,
det lå rene isfjell der inne. Så blåste det fralandsvind igjen og
det åpne vannet viste seg på ny. Men kunde en stole på det? Var
det ikke bare noe lumskeri?
Det ble mer og mer snakk om å innskipe seg og komme seg
av gårde fra denne håpløshetens leir. Det verste var at kjøttet
26
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
