Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fire mann var fremdeles syke og arbeidsudyktige, og selv de
sterkeste blant folkene var så svake av den fæle kulden og alt
slitet at en ikke kunde rekne med mer enn halvparten av en
manns vanlige kraft og styrke. Og nå foresto det dem alle en
lang reise som ingen kunde forutsi utgangen på.
Den 14 juni strøk båtene av gårde for fulle seil. Det gikk
strykende en tid, men plutselig satte isen inn. Karene tok seg en tur
på land og skjøt en del fugl som kom godt med. Her holdt
skipperen, Heemskerck, på å drukne. Han falt ned i en sprekk i isen,
men til alt hell var folkene sterkere enn strømmen, og han ble
reddet. |
Isen spredte seg litt igjen og seilene ble satt. Det bar av sted
for bliden bør. Etter en tids seilas nådde de nytt land og
Heemskerck ropte fra sin båt over til Barents og spurte ham hvordan
det gikk. Barents svarte:
— Det går bedre, og jeg håper jeg slipper døden denne gangen.
Da han fikk høre de var kommet til Iskapp ba han om å bli
løftet opp så han kunde få se land.
Like etter satte isen sammen med slik voldsomhet at ingen
trodde at noen redning var mulig. Håret reiste seg formelig på
de skibbrudnes hoder. Fartøyene kunde ikke motstå dette
presset, mente de alle sammen. Men en kunde ikke sitte med hendene
i fanget og bare se på. Her gjaldt det å handle og det raskere
enn raskt. En av mannskapet hoppet ut på løsisen og jumpet fra
flak til flak med tauet inntil han nådde fastisen og båtene kunde
trekkes opp. De syke måtte bæres og legges ut på isen, godt
innpakket i varme tepper. ;
Båtene måtte repareres, for de hadde fått en slem medfart i all
den skarpe isen. Isen stengte overalt og folkene måtte ligge her
i tre døgn før de kunde komme videre. En av dem var nå så syk
at han sa det vilde ikke vare lenge med ham.
— Ikke med meg heller, sa Barents.
Barents hadde både pratet og studert kartet så ingen trodde det
var noen overhengende fare med ham. Plutselig la han kartet bort:
— Gi meg litt å drikke, ba han.
I det samme ble han så dårlig at øynene vrengte seg i hodet
29
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
