Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ennå slo ikke befrielsens time. Mer is og verre is enn før. Ikke
mindre enn 1000 skritt måtte de en gang trekke båtene over isen.
Men så vinket også det åpne, frie havet langt der ute! Omsider
var de inne i Karahavet, som ofte er blitt kalt iskjelleren. Inn
mot land bar det, og her møtte de mennesker, andre skapninger,
ikke mindre enn 30 i tallet.
Men hvordan var disse fremmede stemt? Fiendtlig eller vennlig?
Det viste seg snart at det var de samme menneskene som de
havarerte sjøfolkene hadde møtt året før da de var på vegen
østover. Det var ikke fritt forat russerne var forferdet og forbauset
over det elendige utstyret nederlenderne kom farende med.
Avmagrede og dårlige så de ut også alle sammen. Nederlenderne var
plaget av skjørbukens lidelser ennå og skipperen viste russerne
sin munn. Russerne trodde straks det gjaldt mat og kom settende
med deilig rugbrød og noen røykte fugler. Det sier seg selv at
det var en stor trøst og lettelse for nederlenderne å treffe disse
menneskene. Nå syntes de at de var reddet, selv om vegen hjem
ennå var både lang og besværlig.
På land fant sjøfolkene en plante — Coklearia — som de
plukket og spiste for skjørbuken. Den hjalp dem fortrinlig, og siden
den tiden er det mange fangstfolk og sjøfolk som kan takke denne
planten for sitt liv. Etter 13 måneders innesperring i isen og
kulden var nederlenderne tilbake blant andre mennesker.
Seilasen i og over isen hadde tatt vel halvannen måned. På den
videre reisen til Russland kom de to hollandske småbåtene fra
hverandre og bekymringen var som rimelig kan være ganske stor.
Skulde de nå fram? Undervegs traff den ene båten en russisk
bark. Mannskapet der ombord kunde fortelle at de hadde møtt
en liten båt under seil vestenfor og at det måtte være
nederlendernes kamerater. Russerne hadde solgt dem både kjøtt og
fisk og hadde bl. a. fått styrmannens lille kompass som betaling.
Det var sikkert bevis for at det måtte være den forsvunne båten.
Og det varte ikke lenge før de to båtene møttes igjen. Ved
Kvitsjøen traff de også sammen med Jan Rijp, som de hadde
skiltes fra året før. Gjensynsgleden var stor på begge sider. Nå
var hele ekspedisjonen samlet igjen, med nesten alle mann i live.
31
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
