Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Utferdslengsel og eventyrtrang - Nederlenderen som vilde løse Nordost-passasjens gåter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
plass slik som ferdens forfatter, understyrmann, navigatøren Gerit
de Veer, har fortalt i sin omstendelige og sannhetskjærlige bok.
Sengestedene stod langs veggene — der hadde Barents hatt sin
seng, der Heemskerck sin, der de Veer sin osv.
Utenfor huset var det mer å finne. Carlsen og folkene hans ble
ivrigere og ivrigere etter hvert. Det var jo som å grave i Pompeis
ruiner. Her stod tidligere tiders historie fram av marken.
Omkring huset lå hele dynger av etpar hundre år gamle reinsdyr-,
selhund-, bjørn- og hvalrossbein. Hver minste ting hadde sitt å
berette om de modige nederlandske sjøfolkenes overvintring på
denne øde flekken på Guds veldige jord.
Da Elling Carlsen kom til Hammerfest traff han en
engelskmann, Lister Kai, som kjøpte alle de tingene Carlsen hadde tatt
med hjem fra Novaja Semlja og forærte dem til den nederlandske
regjeringen.
Noen år etter Elling Carlsens besøk på Novaja Semlja gikk en
annen norsk fangstskipper i land der, M. Gundersen het han
(1875). Han gjorde et nesten ennå rarere funn enn Carlsen.
Gundersen fant nemlig en knust kiste og dagboken til Barents, som
hadde sovet sin etpar hundre år lange tornerosesøvn i isen og
snøen. Da Gundersen kom hjem overlot han dagboken til sin
reder, Finckenhagen. Funnet gikk i glemmeboken inntil
amerikanerne skulde gi ut et praktverk om Henry Hudson, og de spurte
etter Barents" dagbok. Fra norsk side ble det da gjort skritt til
å kjøpe boken, og den ble så overlatt til Nederland som innlemmet
den i Sjøfartsmuseet i Amsterdam som en nasjonalhelligdom.
Vitenskapsmennene tydet boken, og historikeren Burger har
skrevet et større verk om den. Dagboken var like fin etter nesten
300 års henliggen i snø og is. For å avsløre dens hemmeligheter
måtte en tine den opp og tørke den. Men da kom også mange
nye ting for dagens fulle lys.
Nederland laget en egen bygning til begge funnene og
innlemmet dem i Marinehuset i Haag. Der står hver ting på sin plass
— akkurat som i hytta på Novaja Semlja, et minne om
nederlandsk utferdselslengsel og eventyrtrang, om menneskets
vitebegjær og virkelyst.
3—8.0.8. Arktis.
33
7. På drivisen + storm. 8. Hundeslede styrter
ned 4 brekløft. 9. Ekspedisjonsfartøyet hava-
rett.
10. Nansen-slede bygd om til båt. 11.
Ekspedisjonen går på land,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
