Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
bruk både av rapportene og av folkene direkte. Det viste seg
også at han så rett.
For å prøve seg fram rustet Nordenskiöld ut to reiser til
Jennisseis munning. Den ene av turene startet fra Tromsø
sommeren 1875 med 12 norske fangstmenn som mannskap. De kom
inn i Karahavet, som, var fullstendig isfritt, og for første gang
nådde et fartøy fram til floden Jenissei fra Atlanteren.
Nordenskiöld dro i en liten nordlandsbåt oppover floden med noen få
av sine menn og tre fangstmenn, mens skipper Kjellmann dro
hjem til Norge igjen. Trass i det at reisen var forløpet så heldig
var det nok av dem som tvilte på resultatenes holdbarhet. Om
det var bra isår det ene året, kunde det bli verre det neste eller
seinere. Nordenskiöld gjentok derfor reisen året etter, og det
viste seg at framkomsten var like bra da. Dette ga Nordenskiöld
blod på tann. Han vilde utvide planen sin. Det var sikkert mulig
å reise gjennom hele Nordost-passasjen på en eneste sesong. Han
la fram planen sin for Kong Oscar II, som var uhyre interessert
i arktiske ferder. Polarfareren framholdt blant annet at hele det
uendelige havet fra Jenisseis munning forbi Kapp Tsjeljuskin og
til Wrangells Land ennå aldri var blitt pløyd av noen skipskjøl
eller noensinne hadde sett et dampskips røyksøyle — det hadde
bare vært foretatt reiser med enkelte større eller mindre båter
langs kysten.
Nordenskiölds ferd skulde bli den brede lange streken som
skulde trekkes fra vest til øst, i hele sin lengde. Det gjaldt å
skaffe det rette skipet til denne langferden som skulde foregå
på toppen av jorden under så farlige forhold. Nordenskiöld kjøpte
ishavsskuta «Ishafvet» fra Göteborg som ble brukt til fangst i
farvannene mellom Spitsbergen og Grønland. Skuta ble bygd
om, reparert og særlig utstyrt for ishavsferden mot øst og døpt
om til «Vega». Den målte 300 tonn og var 50 meter lang, 10
meter bred og hadde 5 meters dybde i rommet. Dampmaskinen
ga skipet en fart på 6 knop. Båten kostet 150000 kroner, en
ganske pen sum den gangen. Nordenskiöld var så heldig å ha
en mektig venn i skipsrederen O. Dickson i Göteborg. Han hadde
ytet ham økonomisk støtte før, og også denne gangen trådte han
36
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
