Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Utferdslengsel og eventyrtrang - Med «Nautilus» under Polarisen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skapelige arbeidene. Han vilde måle havets dybde, ta bunnprøver,
planktonprøver, gjøre meteorologiske og hydrografiske
undersøkelser, måle jordens gravitasjon under reisen, studere isens
tykkelse, Golfstrømmens undervannsgren opp i Ishavet etc.
Det var ikke fritt for at folk flest i 1931 var temmelig skeptiske
når det gjaldt ekspedisjonens rent vitenskapelige betydning, til
tross for at Sverdrups glimrende navn borget for den side av
saken. Det er alltid slik med menneskene at de spør etter vinning
og verdi i penger. Hva får vi ut av en slik ekspedisjon økonomisk?
Hvilke fordeler bringer den oss? I klingende mynt. Blir landet
rikere? Blir vi, menneskene, rikere ved den? En vil ha
håndgripelige ting å holde seg til. Sverdrup har selv gitt et svar på
alle disse spørsmålene som det er umaken verd å gjengi:
— Vitenskapelig forskning — i laboratoriet eller i marken —
har det dobbelte formål: for det første å gjøre livet tryggere og
lettere ved å nå resultater, som kan komme praktiske problemer
til gode. For det annet å tilfredsstille vår medfødte
vitebegjærlighet og svare på spørsmål som ikke har betydning for det
praktiske liv, men likevel fengsler oss, så vi ikke kan hvile før
vi har løst dem.
Det var ikke mange utenfor de innviddes snevre krets som
hadde noen tro på at u-båtferden under isen skulde lykkes. En
av dem som rykket ut med sine tvil var admiral Hugh Rodman
i den amerikanske marine. Han var redd for at «Nautilus»
propeller vilde bli skadd i isen før dykkingen under isen kunde finne
sted. Skulde så skje vilde han anse det som et hell i uhellet, så
sparte en da de ombordværendes liv, mente han. U-båtens fører,
Sloan Danenhower, måtte rykke ut med et lengere forsvar for
ferden og u-båten. Han fastslo etter å ha gått i detaljer med
hensyn til utrustningen og u-båtens kvalifikasjoner, at
«ekspedisjonen vil gi vitenskapelige resultater av umålelig verdi for
menneskeheten.» Wilkins selv måtte gang på gang rykke i marken
og poengtere at godtfolks mening om det farefulle ved ferden
var sterkt overdrevet. Professor Sverdrup tok seg av en
marinemann, som hevdet at is-strømmen gikk med en fart på 2 knop
mens u-båten gjorde 3 knops fart i neddykket stand. Det viste
99
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
