Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det varer ikke lenge før det frisker på og bølgene skyller over
skipet, selv overbygningen er nesten under vann. Vannet trenger
inn flere steder og det blir riktig ufyselig og ekkelt ombord,
særlig da lukene må holdes tett tillukket. Luften blir trykkende,
oppblandet med olje- og annen sjenerende lukt. Like fullt var
appetitten og helsetilstanden god til å begynne med. Men så var
det også bare gamle sjøfolk ombord, u-båtmannskaper som hadde
vært med på litt av hvert, valgt ut blant 2000 mann.
I «Nautilus»-ferden deltok der 20 mann, av disse var 2 offiserer,
13 mannskap, radiotelegrafisten, tre vitenskapsmenn og lederen,
Wilkins.
I løpet av tre-fire dager var «Nautilus» halvvegs over
Atlanteren, og det tegnet bra trass i all sjøgangen. Om lag 1500
kilometer på vegen ble skipet fulgt av et fartøy med journalister og
filmere. Etpar dager seinere reiser motvinden seg og setter svær
sjø. Rekkverket foran brua blir tatt av en ekstra svær bølge og
gir kaptein Danenhower et kraftig slag i brystet. Den neste
bølgen feier vekk surringen på luken til styretårnet, som blir slått
igjen med et smell. Maskinene må ha luft til enhver tid, men
heldigvis står ventilatoren til styrehuset åpen så de får luften
sin gjennom denne åpningen.
Farten må snart settes ned. Det nytter ikke å presse seg opp
mot vinden. Været blir verre og verre, og «Nautilus» mer og mer
utrivelig å oppholde seg ombord i. De ligger der og vasker.
Generatoren er gått i filler og batteriene må lades opp i den høye
sjøen. Det er lettere sagt enn gjort, men folkene henger i som
noen helter. Dette begynner å se håpløst ut, men til alt hell er
det amerikanske slagskipet «Wyoming» ikke så svært langt unna,
på veg til København på flåtebesøk. Slagskipet blir tilkalt, og
etter seks timers slit og strev får én slepetrossen ombord i
u-båten. Det blir arbeidet på livet løs og slepetrossen slipper
taket gang på gang.
En hel natt driver «Nautilus» hjelpeløs omkring før slagskipet
kommer til hjelp. Det bærer videre østover med en fart på 5—8
knop med lyskasteren spillende mot u-båten som hiver seg
voldsomt i sjøene. U-båtens trådløse er praktisk talt ute av virksom-
57
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
