Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Utferdslengsel og eventyrtrang - Med «Nautilus» under Polarisen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fritt forat noen hver ble litt bleike da dykkeren kom opp og
bekreftet at dybderoret var vekk.
En ulykke kommer sjelden alene. Ett av batteriene ble sprengt
og all syren fløt utover. Skipet måtte søke ut i åpent vann da en
var redd forat den mangelfulle u-båten kunde bli sluttet inne
i isen.
Det var ikke lenger tale om noen videre framtrengen av større
format. Pakkisen begynte å bli riktig farlig, men Wilkins vilde
ikke gi opp for det. U-båten holdt seg stadig i nærheten av
iskanten i påvente av bedre vær så en i hvert fall kunde foreta
noe som liknet en dykking. Den store reisen tversover hele
Polarhavet var forlengst en saga blott. Ja, selv en reise til
Nordpolen og tilbake kunde det ikke bli snakk om. Ekkoloddet som
hadde vært i flittig bruk måtte en la være arbeidsledig mens
stormen raste. Alt er islagt, både dekket og dørken inne i skipet.
Ferskvannet er frosset på tankene, og for å øke uhyggen er det
oppstått en lekk i dykkerkammeret der vannet siver saktelig inn.
Men været bedrer seg og en kan ta ekkoloddet i bruk under
turen, som på ny går mot nord. Det viser at dybden hopper fra
600 meter til 2000 meter, så tilbake til 1000 eller 1300 for med ett
å fare opp til henved 2000 meter igjen. Og dette skjer på bare
noen få kilometer. Det er kaldere ombord enn noen polarfarer
kan ha det i en snøhytte med 50 grader utendørs.
Ja, livet ombord, hvordan arter det seg i disse omgivelsene?
Det er det rene helvete. Enhver — selv den reneste landkrabben
— skjønner at det ikke er så helt greit når tung sjøgang sørger
for at båten stadig overskylles så alle ombord vasser i vann til
anklene, når skottene om natten i den arktiske isen fryser til,
når rommet om dagen fylles av istapper så det ser ut som en
stalaktitthule, når Dieselmotoren fyller båten med sin tunge
ekshaust, når hud og hår langsomt men sikkert dekkes av et fast lag
olje. På en slik måte skildrer vitenskapsmannen dr. Bernhard
Villinger oppholdet ombord. I det vesle rommet
vitenskapsmennene arbeidet og bodde i, var der i det hele fem køyer foruten en
hel del av radioen samt det største isboret. Dette siste hadde
den uvanen plutselig å snurre rundt av seg selv når det fant
63
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
