Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ni måneders seilas på et polarisflak - Et fly lander i drivisen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
stor praktisk betydning. Vi skal foreta regelmessige
observasjoner og sende meldinger om dem til det meteorologiske instituttet.
Disse observasjonene vil bli av uvurderlig betydning for
værvarslene på langt sikt. Dessuten skal vi foreta magnetiske
observasjoner og undersøke isens drift, måle havdybdene osv. Ganske
spesiell betydning vil en arktisk stasjon få for flyverne som i
framtiden kommer til å ferdes i disse områdene, ja, kanskje skal
fly i rute over Nordpolen til Amerika. De vil på denne måten
kunne få radiopeilinger og nøyaktige værvarsler. Stasjonen vil
ikke holde seg ved Nordpolen hele tiden, men la seg drive på et
isflak dit strøm og vind fører den. På denne måten får vi
observasjoner over et større område.
Alle var lykkelige over å føle fast «mark» under føttene! Her
var mer enn nok å henge hendene i. Leiren skulde reises og alt
bringes på plass. Alle lykkønsket hverandre. Radiotelegrafisten
Krenkels telt var det første som ble reist. Så fulgte teltet de fire
overvintrere skulde oppholde seg i, og endelig et telt til de
hydrografiske arbeidene. Oppholdsteltet var 3,7 meter langt, 2,5 meter
bredt og 2 meter høyt. Reisverket var av duraluminium. Selve
teltet besto av fire lag: det innerste laget var av vanntett gummi,
de neste to av silke med edderdunsstopping og det ytterste laget
av kraftig teltduk. Teltets to vinduer var av splintfritt glass.
På golvet ble der lagt en 15 sentimeter tykk gummiplate eller
gummidyne, så mennene kunde gå mest mulig tørrskodd om det
kom vann inn. Teltet holdt jevnt 10 kuldegrader. Schmidt,
Vodopjanov og Babusjkin — kjent fra unnsetningen av Nobile og hans
folk i 1928 — slo opp et telt for seg selv. Ti og en halv time etter
landingen var radioen brakt i orden og meldingene om den
lykkelige landingen kunde sendes ut i eteren til de ivrig og spent
ventende landsmenn både på Rudolf-øya og hjemme i det
mektige Sovjet-riket.
Inntrykkene og opplevelsene denne første dagen var så sterke
og mange at folkene er klarte å få dem kloret ned i
dagbøkene sine.
Schmidts telegram om den arne dagen lyder slik:
— Vi har tilbrakt den første dagen på stasjonen ved Nord-
105
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
