- Project Runeberg -  S. O. S. Arktis! /
110

(1945) [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De fire har delt opp utstyret og provianten på flere flak, så
isen kan gjerne sprekke og velte ett eller annet av depotene.
De har andre for hånden om ulykken skulde være ute. Isflaket
er sikkert nok, ennå i hvert fall, men de holder alltid vaktsomt
øye med alle forandringer i isen. Flere tomme kjelker står klar
om isen skulde revne. Mennene synes de føler seg likeså sikre
som om de bodde hjemme på fastlandet. ;

Så en dag meldte radioen hjemmefra at flyveren Chkalov
skulde starte over Nordpolen til Amerika, og isleiren ble bedt om
å sende værrapporter. Neste dag sto alle fire meget tidlig opp. Det
hadde ikke blitt rare sovingen, for de hadde brukt natten mest til
å diskutere hvordan de best skulde betjene Chkalov under
nonstop-flyvningen Russland—Amerika.

I øyeblikket kunde de ikke få gjort noe, for radiobatteriene
deres var utbrukt, og det var vindstille så de kunde ikke få ladet
dem opp heller. Bensinmotoren måtte de spare, for det kunde
jo hende de kom i en kritisk situasjon seinere. Solen skinte nå
dag og natt og så intenst at folkene fryktet for at det ferske
kjøttet de hadde hengende kunde bli ødelagt.

En dag sier Krenkel:

— Jeg synes vi lever på en flytende øy. Vinden har ødelagt
isflakets rolige drift.

— Jeg hørte noe bulder og bråk i isen i natt da jeg var ute
og tok de meteorologiske observasjonene, sier Feodorov.

— Det er ikke noe å bry seg om, svarer Papanin, vårt isflak er
så solid at vi kan leve på det i månedsvis.

Sjirsjov er enig med Papanin og sier:

— Hvem skulde vel ha drømt om å finne et så fint og stabilt
isflak som dette midt inne i polarbassenget.

Det skal ikke mye til for å bringe liv i leiren. En dag blåser
det opp. I alminnelighet liker ikke folk vind og blåst, men de
fire på isflaket hadde bruk for vinden til drift av dynamoen og
radioen. Vinden blåste med en styrke på fem meter i sekundet
og vindmotoren arbeidet helt tipp topp. Nå kunde de få sendt
telegrammene sine, og tankene tok vegen til de kjære der
hjemme.

110

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed May 15 12:13:47 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/sosarktis/0122.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free