Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
JAN MAYEN KALLER! JAN
MAYEN KALLER!
Mens stormen hyler og skriker drøfter de fire på isflaket
hvordan de skal legge arbeidet an. Det smeller og braker i
isen. Her er snart ikke blivende sted. Mer og mer vann på
alle kanter, flaket blir formelig spist opp av all gnagingen
av den andre isen rundt om. Drivisens krefter er voldsomme.
Midt i januar sitter Krenkel ved radioen og hører plutselig
kallesignalet til isleiren.
— Det er den norske trådløse på Jan Mayen som kaller på
oss, sier Krenkel, smilende over hele fjeset. Det er en sjanse
mer til å få fram meldingene, noe som har vært vanskelig i
det siste. De føler seg sikrere med ett.
Den norske radiomannen, Lindberg, uttalte de beste ønsker for
de fire og fortalte at det ikke fantes is ved Jan Mayen. Det
var åpent vann så langt øyet rakk. De to radiofolkene avtalte
å møtes hver dag i eteren. Denne dagen hender det for første
gang at russerne ikke får forbindelse med sine egne stasjoner.
Krenkel kaller seint og tidlig på Svalbard radio og
«Murmanets», men ingen av dem svarer. Det er de magnetiske
stormene som gjør det så umulig i eteren. Selv de sterkeste
stasjonene nytter det ikke å få noen forbindelse med.
Flyplassen, hvordan går det med den? Kan en bruke den
gamle, mon tro? Nei, dertil har det skrudd for mye. Det som
-er igjen av den er snødd ned, så det ikke lar seg gjøre for fly
å lande der. Nå tar rystelsene til igjen. Det er som går det
rene jordskjelv gjennom isflaket. En vakker dag ser de
apparatet som hiver opp wiren til dybdekabelen seile av gårde på
146
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
