- Project Runeberg -  S. O. S. Arktis! /
153

(1945) [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De kommer seg ut i en fart med bøsser og fullt krigsutstyr. Det
viser seg å være en binne med to unger. Papanin skjøt dem alle
tre. Nå skulde det bli biff i lange baner. Det var en stor dag.

Stormen hadde lagt seg, de fire så land helt sikkert, de hadde
bygd seg et sikrere oppholdssted, en snøhytte, og de hadde skutt
tre bjørner. Kunde en mer forlange på et drivende, lite isflak?
Bjørn hadde de ellers ikke sett siden den de traff på 88-graden.

De må til med å bygge shømurer rundt radioapparatet som
no er stilt opp på en slede, klar til å trekkes av sted på korteste
varsel. Krenkel må arbeide med bare hender i kulden, så han
har en temmelig sur jobb. Det nytter ikke å ha vanter eller
votter på når en skal bruke telegrafnøkkelen.

Hvor blir isbryteren «Taimyr» av? Sjøen går voldsom borte
ved Jan Mayen, og der ligger «Taimyr» og vasker. Overlastet
som skipet er, har det fått 45 graders slagside. Isbryteren har
måttet ligge pådreid været, det nytter ikke å presse seg fram
i slik høy sjø med så mye last inne. Farten er ikke mer enn
to knop, så det går med sneglefart. I Leningrad arbeider 500 mann
dag og natt på å gjøre isbryteren «Jermak» klar. Det haster
mer og mer med redningen av de fire på isflaket. Kommer de
sør for Scoresby Sund vil de ikke lenger kunne nå land om de
skulde bli nødt til å forlate flaket og prøve å berge seg i kanoen.
Den farlige, fjellfylte Liverpoolkysten er ikke langt unna, men
skulde de bli klemt inn der er det den visse undergang. De fire
har ennå proviant til tre måneders drift. De seiler videre som
«Vårherres passasjerer», og stoler på at alt vil ordne seg til slutt.

«Taimyr» kjemper seg fram i stormen og nærmer seg iskanten
etter hvert. Sjefen ombord i isbryteren ber de fire på isflaket
om å forsøke å finne en flyplass der isbryterens flyvere kan gå
ned og om mulig ta opp de fire. Det er ugjørlig å opparbeide
noen plass, det finnes ikke flak store nok til det, men under en
rekognoseringstur finner to av mennene at flakene fryser
sammen, og det legger seg et ganske tykt isdekke over råkene. Her
kunde det kanskje bli flyplass hvis nå bare vinden vilde holde
seg litt i ro. Ja, dette med vinden var forresten et tve-egget sverd.
Blåste det ikke så de kunde få satt vindmøllen i gang til opplad-

153

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed May 15 12:13:47 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/sosarktis/0171.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free