Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Nordover
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
3 NORDOVER
Forbi Ålesunn kom tåken.
Har du fart vill på fjellet om vinteren i tykken, da skiene rett
som det var vilde bære utfor stupet før du ante det, vet du omtrent
hvad det er for den ukjente å våge sig over Hustad-viken, mellem
dens hundrer av skjær og båer, i mørke-skodden.
Kl. 3 om morgenen purret Olaves. Det var hans vakt, og han
visste ikke hvor han var.
„Han er kjukk som graut der oppe," sa han. Netofp hadde han
fått en kost og noen skjær kloss forut, og måtte bakke for dem.
Vi skulde være i sunnet like før Hustad-viken; men så ikke
lann på noen side. Vi søkte in mot strannen til en anker-plass;
fikk også et skimt av lannet, så vi fikk kjenning.
Da tåken holt sig uforandret, var det ikke annet for enn å søke
ut til havs utenom alle båer.
Vi så hverken lann eller øer, bare sjøen unner skodden. Efter
fire timers gange skulde vi være utenom grunnene, og endret
kursen in på lannet igjen.
Men med ett får vi høre brenning utenfor os i nordøst, og styrer
op den veien. — Der dukker to små holmer og et skjær ut av
tåken; det brøt på flere steder.
Er det noen av de skjærene som vi skulde ha langt til havs
utenfor os? — Eller er vi kommet for langt in?
Går nordenom. Hører igjen brenning, og finner en ny holme.
Kanske er vi for langt ute. Vi holler derfor sydover mot lann.
En lang stunn med sakte fart. Alle står vi og stirrer in i
tåke-veggen. Da roper Olaves;
„Det bryter forut!" — og vi luffer.
Skulde det være skjæret øst for Kvitholmen fyr? det vi søker?
Vi måtte da ha lann og en fjord i vest.
Så roper alle: „Der er lannet i vest!"
Men det ser bare ut som en enkelt holme. Den har jo også
en varde.
Vi holler utenom og videre sydover for å finne odden med
løkten som skal være sønnenfor Kvitholmen.
Men vi seiler lenge, og lenger enn lenge med full fart. Bare
skodde. Vi må være på en ånnen kant.
Endelig en odde forut! just i den retning vi venter.
Da ser vi fjell-topper høit oppe i skyene over skodden. — Det
er Stemshesten.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
