En Ferd til Spitsbergen / 12 (1920) Author: Fridtjof Nansen Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
	Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Hammerfest til Bjørn-øen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

foldige millioner av år siden vokste her mektige skoger av svunn’ne
tiders ukjente trær, unner et varmt klimas livgivende sol. Vi finner
levningene av dem som kull-lag i fjell-grunnen, og bryter dem frem
for å frigjøre den opsamlede varmen, til erstatning for den som solen
ikke lenger vil gi her nord.

Ill. F. N.[=Fridtjof Nansen] Vestsiden av Sørhavn.

Vi skulde ha vann til vor Bolinder-motor, som har den
elskverdige egenskap å drikke omtrent like meget vann som petroleum.

La os få båten på vannet og komme in for å se hvad som fins,
og så komme videre. Her er ikke inbydende å bli.

Vi lannet på strannen unner hytten; men ingen vei op den
stupbratte berg-veggen var å øine. Vi kom et stykke opefter, men
hengende bratt ble det, og fjellet så løst at det rapet ut unna foten
uavladelig.

På et annet sted hang en dobbelt stålstreng ned fra en stige høit
oppe mot kanten. Vel restene av Tyskerens himmel-stige. Der var
det mulig å klore sig op kanske, men til hvad nytte? Vi kunde
jo ikke hente vann ned den veien.

Vi gikk igjen i båten, rodde in unner berg-veggene med huler
ved foten, og alker overalt opefter. Men av bekken som falt ned
der ovenfra, ble det ikke såpass meget igjen, at vi kunde fylle en
pøs av det.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>