Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Bjørn-øen, eller Beeren Eiland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
40
BJØRN-ØEN, ELLER BEEREN EILAND 40
En del av den varme Norske Atlantiske Strøm („Golf-strømmen")
bøier av til høire mot øst, nordenom Norge, og renner in i
Barents-havet; men denne strøm-gren består av havets øverste vann-lag, som
er meget opblannet med kyst-vannet fra Skandinavien og Øster-sjøen.
Den største og dypeste del av Den Atlantiske Strøm fortsetter
nordefter på vestsiden av Bjørn-øen, langs eggen av den
kontinentale sokkel.
Begge disse grener fører forholsvis varmt vann, dels in i
Barents-havet og dels nordover til Spitsbergens vestkyst, og får
derved betydning for disse strøks klima. De gjør også at den
sydvestlige del av Barents-havet, nord for Norge og Murman-kysten,
altid er fri for is, og likeså havet nordover til vest for Spitsbergen
i en stor del av året.
Bjørn-øen ligger i en kollere kile som strekker sig fra nordøst
ned mellem begge disse strøm-grener, hvilket er skyll i det rå
værlag på denne tåke-øen. Som eksempel kan nevnes at Andersson
hadde i juli 1899 22 dager med tåke; og i 95 % av tiden var det
skydekke og tåke.
Langs den sydøstlige skråning av den lange banke hvorpå Hopen
og Bjørn-øen ligger, stryker strømmen mot sydvest og fører kolt
vann, med liten salt-holdighet, fra Barents-havets nordøstlige strøk,
som er isdekt en større del av året.
Syd for Bjørn-øen, i munningen av den store unnervans-dal
(se kartet side 28) vil det gjerne dannes store hvirvel-bevegelser
som vort strøm-kart viser, og en del av vannet fra den kolle
Bjørnøstrøm blir der ført i en tunge mot sydvest, like vestenfor meridianen
for 20 ° ø. 1. Ved disse hvirvler blir dette kollere og ferskere vann
sterkt opblannet med det varmere og saltere vann sydfra.
Forøvrig bøier hele den kolle strøms vann-masser runt Bjørnø
Banken, og går nordover langs dennes vestlige skråning, på insiden
av den varmere og saltere Atlantiske Strøm — for så lengere nord,
sammen med en del av denne, å bøie in i den unnervans-dal som
munner ut her, idet strømmens vann-masser vesentlig følger bankens
skråning, og har der sin største hastighet. Lenger nord blir det en
hvirvel-bevegelse og en del av vannet går sammen med vannet i
den ytre del av Spitsbergens kolle Sydkapp-strøm.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
