Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Fra Bjørn-øen til Green-Harbour
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
50
FRA BJØRN-ØEN TIL GREEN-HARBOUR 50
sann-øren der syd, skulde det jo være tvers over Forlans-sunnet, en
stor bre skulde det også være sønnenfor. Og videre — en
fjordarm mot sydøst med „Den Trøstesløse Breen" (Comfortless Glacier)
i bunnen — et mere passende navn kunde vel ikke finnes for den
stygg-breen.
Og det lange Prins Karls Forlann på utsiden stemte jo også med
den endeløse seilasen vor nordover om natten som–
Ja visst, så var det. Vi hadde vært litt forut for bestikket, hadde
latt os vill-lede av de første lodd-skuddene som ga grunnt vann
lengere ute til havs enn kartet, og vi trodde os derfor lenger øst.
Første lannet vi så var Sal-fjellet ved sydennen av Forlannet. Et
treffende navn, for det lignet netop en sal. Holmene var
Forlans-øene, men det var flere av dem enn på kartet; og det låve lannet
innenfor var jo Forlann-sletten, som gjorde at Sal-fjellet så ut som
en ø.
Så ganske enkelt; men så utrolig at vi ikke hadde set det før.
Og så hadde vi fåfengt seilt den mangedobbelt lange veien
norden-om hele denne øen, istedenfor like in til Green Harbour som vi var
utenfor. Se slik kan en seile i ørsken, når en ikke vil stole på sit
bestikk.
Vi fikk nu gå over til den store lagunen (Richard’s Lagune) på
vest-siden av sunnet. Der kunde vi vel finne vann til motoren, og
kanske også noen gjess.
Hele denne øst-siden av Prins Karls Forlann dannes av et lavt
og merkelig flatt slette-lann, som fjellene vestenfor stiger bratt
op fra.
Der var styggelig lang-grunt, og vi måtte ankre, på syv meter vann,
langt ute fra strannen. Det var så omtrent ved seks-tiden om
morgenen at vi nådde dit.
Vi rodde i lann noen av os. Lagunen var åbenbart stadig
til-hols-sted for masser av ær-fugl. Sel så vi også i vannet der. Men
av gås så vi bare en eneste en, og den fløi høit.
Vi gikk in over dette låve myr-Iannet, som hadde lite liv. Noen
små sniper og et par terner var omtrent det hele. Her og der fant
vi grunne vann-dammer, men ingen vade-fugl runt dem.
Det var utrolig tungt å gå. Vi sank dypt i det bløte mudderet.
Det var opdelt i de vanlige rutene, som er så almindelige på flat,
bløt mark i polar-lannene. Den blir gjerne kalt polygon-mark, fordi
rutene ofte danner fem- eller seks-kantede polygoner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
