Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Spitsbergens tidligere varme klimater og deres årsaker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Men det er enda et vanskelig spørsmål som står i forbindelse
med disse kull-lagene i lannet mellem Is-fjorden og Bell-sunn.
Hvordan kan slike, så noenlunde ensartede lag være dannet over så vidt
et område som her?
De kan ikke godt skylles skoger av alle de trær vi ovenfor har
nævnt, og som har vokset på tørt lann, over hele denne strekning;
for skoger på tørt lann kan ikke danne kull-lag på det sted hvor
de vokser. Avfallet fra en slik skog vet vi jo fra nutiden, vil snart
råtne, og vil i tidens løp hjelpe til å danne et humus-lag på
skog-bunnen, men kan ikke danne noe kull-lag der. Hvis dette avfall
blir ført ut i ferskvans-sjøer eller i laguner kan de vel danne lag som
i tidens løp kan gå over til kull, men slike lag kunde umulig være
utbredt over så vide strekninger, og med omtrent samme tykkelse.
Ved å blannes med de mineralske avleiringer som også føres av
bekkene ut i sjøene eller lagunene, er derimot de lag med
planteforsteninger som vi finner på Spitsbergen sansynligvis blit dannet.
For selve kull-lagene synes det imidlertid ikke godt tenkelig annet
enn at de er dannet over uhyre flate myr-strekninger, hvor det har
stått vann, og hvor det har vært en rik vekst av store tre-lignende
sump-planter, som sump-cypress, tre-lignende equisetum (reve-rumper),
nymphaea (vann-liljer), bregner og mange andre.
Disse planter har efterhånnen dannet tykke lag i myren, på noe
lignende vis som nu foregår i vore torvmyrer. Og disse lag er så
i tidens løp blit sammenpresset av de sanstens-lag, som senere unner
lannets nedlukning, ble avleiret over dem, og de er gått over til å
danne de svarte kullene vi nu finner.
I dem er det samlet op så meget sol-varme fra hine fjerne tider
at varme-mengden i dem vilde være nokk til å smelte bort all den
sne og is som nu dekker dette lannet, og til å varme op en god del
av sjøen omkring også.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
