Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Fra Green Harbour nord gjennem Forlans-sunnet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
78 FRA GREEN HARBOUR NORD GJENNEM FORLANS-SUNNET
Søndag 21. juli 1912.
Endelig bar det da avsted igjen om formiddagen.
Ute i munningen av Is-fjorden tok vi på ny et par stasjoner (nr. 10
og 11). Vi fant at vann-lagene hadde endret sig en god del fra for
tre dager siden, hvilket tyder på merkelige skiftende bevegelser i de
forskjellige dyp, som vil bli omtalt i avsnittet om vannet i fjordene
i kapittel XVII.
Det var fint, stille vær mens vi holt på med vore målinger. Så
tok det til å blåse fra nordvest. Vi satte seil, stod sønnenom
Dau-mans-øren, over munningen av Forlans-sunnet og op unner
For-Iannet, hvor vi ankret i Sann-bukten bortimot midnatt. Der lå også
to hval-båter, åbenbart for å holle søndag.
22. juli 1912.
For et merkelig flatt og lavt lann. Vi var en tur inover det i
formiddag. Her ytterst ute ved strannen er det vel så omkring en
seks til ti meter over sjøen, og stiger ganske svakt inefter.
Et stykke in var vi oppe på noen flate hauger som lå i et høiere
nivå, mellem 20 og 30 meter, skulde jeg tro, og vi så flere hauger
i netop samme høide bort efter.
Denne flate lavsletten strekker sig langs hele østsiden av
For-Iannet, og her nordenom den nordligste delen av Sal-fjellet, kalt
Persi’s Kam, brer den sig i den så kalte Forlann-sletten tvers over
øen, 4 til 7 km. bredt og med en lengde nordover av omtrent 15 km.
Langs nord-hellingen av fjellet i vest, som stiger bratt op fra
slette-Iannet, var det en bre hylle eller terrasse unner fjell-skråningen.
Den lå en god del høiere enn sletten, kanske i omkring en 50—60
meters høide (se billedet s. Va).
Uheldigvis hadde vi ikke tatt med os ilann instrumenter til
måling av høidene.
Hele dette låve, flate lannet svarer åbenbart til hvad vi i Norge
kailer strann-flaten; men som der sjelden danner slikt lavt
sammenhengende slette-lann foran de bratt opstigende fjellene, og aldrig så
bredt som her.*) Strann-flaten i Norge danner derimot den norske
skjær-gård med de tusener av holmer og skjær og båer, som ligger
*) Noen vilde kanske invenne at Jæren gjør dette og delvis Lister, men der er
sletten til dels dannet ved opfylling og består i stor utstrekning av dype løse lag;
mens denne strann-flat på Spitsbergen er skåret i fast fjell.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
