Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Om overflate-formene på Spitsbergen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
100
OM OVERFLATE-FORMENE PÅ SPITSBERGEN
noen større stener iblant. Denne runne kant eller voll må være
skjøvet op ved frysning av det mer vann-holdige mudder i mitten.
Men på yttersiden av denne runne voll var det flere mer eller mindre
koncentriske sprekker, som vel må være dannet ved hele massens
sammentrekning unner smeltningen av disse øverste lag i jord-bunnen.
PLANTE-DEKKET PÅ RUTE-MARKEN
Som fru Hanna Resvoll Holmsen’s interessante unnersøkelser på
Spitsbergen har vist, kan både sprekk-rutemarken og den stenkantede
rute-mark ha megen betydning for utbredelsen av den sparsomme
plante-vekst.
På sprekk-rutemarken finner plantene først feste langs sprekkene,
vel av den grunn at her blir den vastrukne jordbunn først litt
tørrere, idet noe fuktighet siger ut i sprekkene; desuten kan
sprekkene live litt for vinnen.
I slik mark vil plante-dekket derfor danne et nett-verk bortefter
og kan helt vokse over sprekkene. Efterhånnen vil det da også
vokse utover mitten av rutene.
I den stenkantede rute-mark vil plantene gjerne slå sig ned i le
langs sten-ringene, vel av den grunn at de også her finner den
tørreste jordbunn. Herfra brer plante-dekket sig over de jordaktige
rute fiater, mens sten-nettet rager nakent og grått op runt
„blomsterbedene".
Efterhånnen kan også stenene bli grodd over med lav og mos,
og derefter følger høiere planter.
SKRID-JORD ELLER SIG-JORD
Ved den stadige frost-sprengning vokser, som nevnt, de løse lag,
som danner de forskjellige former av rute-mark. Når de har nådd
en viss størrelse, særlig av fint fordelt masse, begynner de å sige
ut for skråningene selv om disse er ganske svake. Rutene vil da
gjerne bli strukket i lengden efter bevegelsens retning, og
sten-ringene vil danne avlange eliptiske figurer, som tilmed kan gå over
til å danne sten-striper, idet ringene sprenges ved strekningen, og
rutene flyter sammen efter lengden (se billedene s. VII).
Hvor jordlagene består av en mer eller mindre leraktig masse,
vil denne, f. eks. ved sne-smeltningen, kunne bli så vastrukken at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
