Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Om overflate-formene på Spitsbergen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
102
OM OVERFLATE-FORMENE PÅ SPITSBERGEN
Når frosten setter in og jordbunnen avkjøles langsomt og fryser
fra overflaten nedover, må det ofte henne at det i forskjellige våte
lag utkrystaliserer sig en tynn is-skorpe, som så kan vokse på
unnersiden ved kondensering av vann-damp fra de unnerliggende
porøse lag. Og den kan fortsette å vokse så lenge temperaturen
er stigende nedad, idet vann-dampene vil søke fra den høiere
spenning mot den lavere.
De ofte tykke lag av ren is, den såkalte jordbuns-is, er efter
min opfatning dannet på denne måte. *) Den er særlig vell kjent
fra Sibirien, men er også funnet utviklet til stor tykkelse på
Spitsbergen.**)
Eftersom denne jordbuns-is vokser i tykkelse vil den løfte de
overliggende lag. Hvor den igjen smelter om sommeren, vil den
selvsagt hjelpe på disse lags sigende bevegelse ut for skråningene,
både ved selve den vertikale bevegelse og ved at jordmassen bløtes
og ovenpå denne is.
Slutt-resultatet av alt dette er en stadig fortsatt sigende bevegelse
av jordbunnens øvre lag utfor alle skråninger.
Dette har i de arktiske lann og i høifjells-strøk megen betydning
for erosjonen, derved at det stadig hindrer fjellet — mest de
op-stikkende rygger med sterkere skråninger — fra å bli dekket med
tykkere lag av stener og løsere jordmasse, som efter hvert vilde
beskytte fjell-unnerlaget mot frost-sprengningens tærende virksomhet,
intil denne vilde helt stanse.
Transporten ved skrid-jordens bevegelse er i disse strøk åbenbart
meget viktigere enn den som skylles direkte det rennende vann.
En kan stundom se at store stener har beveget sig lange stykker
utfor skråningene, og har efterlatt sig en dyp fure i den løse jordbunn.
Det må foregå på den måte at det i fordypningen på en slik stens øvre
side samler sig vann, som hver gang det fryser skubber stenen et stykke
utover, og denne presses frem som en plog gjennem de løse lag.
*) Se min bok: „Gjennem Sibirien", 1914, s. 345 ff. I den stadig frosne
jordbunn vil slike islag kunne vokse også i dybder større enn den hvortil
temperaturens årsvekslinger når ned, idet temperaturen og følgelig også damptrykket,
er stigende mot dypet.
**) Den er der blit påvist av dr. Gunnar Holmsen. Han tenker sig den dannet
på annet vis, vesentlig ved tilstrømmende vann. Så vitt jeg forstår B. Högbom
tenker han sig at jordbuns-is kan dannes in situ, på lignende måte som av mig
antatt. Han tillegger også denne is-dannelse betydning for skrid-jordens bevegelse.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
