Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Om overflate-formene på Spitsbergen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
104
OM OVERFLATE-FORMENE PÅ SPITSBERGEN
Det vilde føre for vitt her å gå in på de mange anskuelser som
er kommet frem om den måte hvorpå breene danner botnene.
Det kan ikke være tvil om at frost-sprengningen er en viktig
faktor ved deres erosjon. At den må virke sterkt runt bre-kantene
er inlysende. Hver gang sneen eller isen smelter, vil smelte-vannet
for en del bli stående langs bre-rannen og fylle alle små og store
sprekker i berget der. Ved neste frost fryser dette kolle vann, og
sprenger berget i stykker.
Dette gjentar sig for hver temperatur-svingning over og unner
vannets smelte-punkt, som bl. a. stadig vil foregå om sommeren eftersom
bre-rannen blir utsatt for sol-strålingen eller kommer i skyggen, osv.
På den vis eter breen sig in unner bergveggene omkring; disse
blir stupbratte og der er stadige utrasninger.
Ved det at breene, og snedekket på dem, veksler meget i
tykkelse, vil denne erosjon angripe berg-veggene i skiftende høider.
Vanskeligere er det å forklare hvordan disse breene eroderer på
sit unnerlag. Erosjonen må der være enda sterkere; for ellers
måtte jo botnene stadig vide sig mer ut til sidene enn de senkes i
dybden; hvilket ikke er tilfelle.
På grunn av trykket i bre-massen mot gryte-dalens sider, og
også på grunn av unnerlagets skråning, vil breens halvplastiske
is-masse sige fra botnens vegger ut mot den åpne side, og utovec
fjell-skråningen. Denne bevegelse blir også hjulpet på ved vannets
utvidelse hver gang det fryser, både i breens masse, og mellem den
og berg-veggene.
Denne bre-bevegelse har bl. a. den betydning at ved den blir
alt løst materiale — både det som ligger unner breen og det som
faller ned på den fra berg-veggene — stadig transportert bort fra
berg-overflaten, og ut over fjell-skråningen, så det ikke blir liggende
og beskytte berget mot frosten.
Ved skuringen av det sten-materiale som breen fører med sig
på unnersiden, må unnerlaget bli avgnaget og glattet, og opstikkende
deler brutt løs.
Men da disse breer for det meste må bevege sig med små
hastigheter, kunde en vente at denne erosjon ikke kan måle sig med den
som skylles frost-sprengningen.
Det er imidlertid vanskelig å forstå hvordan denne kan nå ned
til breens unnerlag, idet bre-dekket beskytter det mot de hyppige
temperatur-skiftninger som er så virksomme langs bre-kantene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
