Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
156 NORD TIL ISEN OG LANGS SPITSBERGENS NORDKYST
Lannet var flatt, og det var ikke lett å stille in på dem over
denne sletten, uten forhøininger. Vi fikk vente til de langsomt trakk
ned i forsenkninger eller over rygger. Så efter så fort benene vilde
bære over den bløte grunnen.
Kåre var for synbar med sine mørke klær, og måtte ligge igjen.
Jeg krøp og sprang; men kom jeg så endelig op på den ryggen
dyrene forsvant bak, så var de gjerne like langt unna over nye sletter.
To bukker drog
lenger til høire over
en rygg, mens de fire
andre drog
langsommere bent frem.
Ved å nytte en
senkning, og krype
på henner og føtter
op til kanten hvor
de sist hadde
forsvunnet, kom jeg på
holl. Det var drøit
— et par hundre
meter — men
dyrene var begynt å
bli urolige. Jeg tok
godt sikte, brente på.
De skvatt til, et nytt
skudd, og der fait
den første. De rente unna. Der fait den andre. Nu tullet de runt
i ring litt, og imens fait den tredje.
Den fjerde var også blit skadd av det første skuddet. Den gikk
op på en haug og la sig. Da jeg kom nærmere, reiste den sig, og
så stupte den også.
Fire dyr. Jeg sprang op på nærmeste ryggen, men heldigvis var
de to andre ingensteds å øine, de hadde vel tatt flukten ved
skuddene. Disse fire var jo mat nokk for os ombord, og mer enn
arbeide nokk å få fraktet til sjøen.
Endelig rakk også Kåre frem, og ble ikke lite glad ved å se
bukkene. Da vi var ferdig med å flå og lemme op var klokken vell
tre om eftermiddagen, og før fem var vi ombord med hver vor bør
av kjøtt. Og nu ble det ren-stek.
Renbukk (7. august 1912).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
