Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
159 NORD TIL ISEN OG LANGS SPITSBERGENS NORDKYST
For rum vinn og med tre rev i storseilet halte vi fort in på den.
Efter en stunn så vi den venne, og ligge mot os. Vi begynte da
også å øine noe is der forut.
Vinnen frisket her og ble til kuling. Men fremdeles hadde jeg
vanskelig for å tro at det skulde bli noe alvor av det. Vistnok
hadde barometret fait om morgenen, men var nu i stigning. Vi
klemte derfor på østover.
Men så ble det mer og mer is forut, og nokså tett. Til slutt
ble det til at vi også vente. Det så nok ut til fremkomst langs lannet,
men meget is var det unektelig utenfor, og skulde vi ikke komme
igjennem, kunde det bli slemt nok der nede på le lann, med svær
sjø og is som seg ned på. Vi fikk da heller søke in på vestsiden
av Wijde Fjord, og finne en havn der i le for vinnen så lenge. Det
var skodde og usiktbart, og meget is så vi i den retningen også; men
vi fikk nu friste lell.
Ikke var vi kommet langt inover før vinnen løiet ganske.
Sandelig er det ikke forunderlige vinn-forholl i dette farvannet: Like der
ute blåste det så vi hadde vont for å føre seilene vore, — og her
blank-stille. Det er vel igjen dette samme at det lavt over lannet og
kysten ligger et kolt, rolig luft-lag, som vinnen med den varmere og
lettere luft ute fra sjøen i vest nosdvest, ikke kan feie bort, men må
stige over; hvorved det også dannes noe skodde og usiktbar luft der
ute på grensen.
Vi fant en bra havn i bukten ut for Lake Valley, og hadde en
lun kvell ombord.
10. august 1912.
Det tok på å blåse stritt om natten. Da hadde vel vesten-vinnen
rådd med å bryte sig igjennem det kolle luft-laget her på le-siden
av lannet. Men ut på morgenen ble det stille igjen.
Insjøen som har gitt denne dalen navn, viste sig å være en stor
lagune langt inne. Til den gikk det en strid tidevans-strøm gjennem
det smale inløpet; det var som en elv gjennem strann-vollen, først
in i én lagune, så gjennem en kanal til den store sjøen.
Mange ær-fugl med unger lå og svømte der inne på flere steder.
Vi fant her den samme strann-flaten som steg inover til omtrent
65 meter over havet i det høieste nivå i overkant av hyllen ved
foten av fjellene, altså nær samme høide som på vestsiden av denne
halvøen i Liefde Fjord (billede s. 166). Strann-flaten var for en stor
del dekket av løst materiale.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
