Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVSTRØMMENE OG HAVVANNETS BEVEGELSER 203
gelsen. De gjennemsnitlige strømninger i de forskjellige dybder var
i denne tids-periode følgende (også fremstillet i figuren øverst side 202):
I overflaten 12,8 cm. i sekundet mot S 61° V (VSV)
i IOmeter 3,3 —„— N 55° 0 (N0*0)
i 20 — 6,9 —„— N 13° 0 (N*0)
i 50 — 5,0 — N 53° 0 (NØ)
i 100 — 2,6 — „— N 62° 0 (NØ’Ø)
Bevegelsen skulde altså i 10 meter ha omtrent den halve
hastighet av hvad den har i 20 meter og retningen avvike omkring 42°
til høire. I 50 meter har den også mindre hastighet enn i 20
meter og avviker omkring 40° til høire. I 100 meter omtrent den
halve hastighet av hvad den var i 50 meter, men avviker bare 11°
til høire av retningen i denne dybde.
Dette kan synes til en viss grad å være en interessant
bekreftelse på riktigheten av slutninger vi ad rent teoretisk vei er
kommet til angående vannets bevegelser i de dypere lag i havet.
For en del år siden (1902) fremholt jeg at da på grunn av
jord-omdreiningens virkning en strøms retning vil, på den nordlige
halvkule, avvike til høire for retningen av den kraft som frembringer
den, så må dette også gjelle for strømmer fremkalt ved friksjon, og
det må gjelle både i luften og i havet.
Hvis f. eks. en vinn ved luftens friksjon mot sjøens overflate
fremkaller en strøm i denne overflate, må dens retning avvike til
høire (på den sydlige halvkule tilvenstre) av vinnens retning.
Men hvis nu denne overflate-strøm ved vannets friksjon mot det
unnerliggende vann-lag fremkaller en strøm i dette, må denne strøms
retning avvike til høire av overflate-strømmens retning.
Dette lags strøm vil imidlertid ved friksjon igjen fremkalle strøm
i det derunner liggende lag, som vil avvike enda mer til høire.
Slik vil det fortsette nedigjennem lagene. Men bl. a. på grunn av
denne forskjell i retning vil den ved friksjonen fremkalte strøm i
et lag aldrig kunne få så stor hastighet som i det overliggende lag.
Samtidig med at strøm-retningen avviker mer og mer ned
igjennem, vil strøm-hastigheten derfor avta. I en viss dybde må vi vente
at strømmen går i motsatt retning av vinnen, som fremkaller den;
men selvsagt med forholsvis liten hastighet. I en enda større dybde
kunde vi endog vente at strøm-retningen var gått hele kompasset
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
