Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Is-fjorden og Bell-sunn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
244
IS-FJORDEN OG BELL-SUNN 244
Det eneste vi fant var en liten elv, og dit in vil vi gå med
„Veslemøy" imorgen tidlig for å hente vann.
Natt.
Det er klarnet av nu. Barometret spår godvær imorgen.
Det er stille. De sne-dekte fjell-ryggene står kalle og skarpe
mot en grønn, klar himmel i nord hvor solen for lengst er gått ned,
bare noen gul-røde stenk igjen. En avtagende, gul-rød måne på en
mørk-blå himmel høit over de hvite fjell på sydsiden av fjorden.
Vannet blankt omkring, med sprette flak på grunn inefter langs
strannene. Det ruller noe svak dønning hit in, så det er vel mere
urolig ensteds lenger ute.
Ute til havs, bak Axel-øen, ligger fremdeles en mørk tåke-bank,
så fin-været har nokk enda ikke nådd derut.
Men andakts-full, som en naturens salme, er den denne
vinterlige stilheten.
Efter at vi den neste morgen (31. august) hadde fylt vann, drog
vi ved middagstid utover fjorden igjen. Vi tok en ny stasjon (nr.
51, dybde 105 meter) mitfjords, derefter en (nr. 52, dybde 120 meter)
utenfor Axel-øen, og så en (nr. 53) på kystbanken utenfor Bell-sunn,
hvor dybden var 146 meter.
Vi så nu to seilere komme nordfra. Det var åbenbart
Anker-skjøiten som kom først med god fart for seil og sin kraftige motor,
den holt nok kurs for Norge. Og så var det „Enigheten" med
Hoel og Staxrud ombord. De hadde jo sagt at de muligens vilde gå
fra Green Harbour idag; da ny-sneen hindret de geologiske arbeider.
Vi satte også kursen sydover langs lannet. Klar hadde dagen
vært og blank var natten. Spitsbergen lå der i full vinter, med sin
hvite nysne over den ubrutte rad av spisse topper.
Søndag 1. september 1912.
Ved fire-tiden om morgenen var vi ut for Horn-sunn. Der tok vi
en stasjon (nr. 54, dybde 125 meter) og gikk så utover til havs i
sydvestlig retning for å ta et snitt med flere stasjoner over banken
og ut for eggen. Jeg vilde få noe greie på de kolle vann-masser
som føres av den Spitsbergenske Polar-strøm runt Sydkapp og
nordover her, og så vilde jeg også ha et snitt av den varme
Atlanterhavs-strømmen utenfor.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
