En Ferd til Spitsbergen / 277 (1920) Author: Fridtjof Nansen Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
	Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Over havet mot Norge

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Ill. F. N.[=Fridtjof Nansen] I solskin.

Så disse september-morgenene, når dagen langsomt våkner bak
fjellene, og tåke-sløret ligger over alle topper. — Det er som jordens
fjell-kjemper strekker sig halvvåkne før de får søvnen fra øinene, og
vrier de veldige knudrete lemmene unner nattesløret i den gråkalle
morgen, mens himlen får mer og mer farve der i øst.

Så bryter solen gjennem — tåkene letter, fjorden blank unner
— det tindrer av dag over alle topper.

Og nu ferden sydover igjen i den lyse dag med de blanke sunn
og fjorder og kirkebåter og søndags-kledde mennesker — husene
lune der inne langs strannen, bjerke-skogen lubben og frodig opefter
liene, og fjellet stort og veldig over, i altid skiftende former — både
innenfor og utenfor.

Igjen bærer det ut Vestfjorden i kveilen. Mørket stiger

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>