Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. W. Brøgger: De ti tusen år
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A. W. Brøgger
noen stor rolle i redskapsvirket. Folk hadde fremdeles så å si i
levende behold sitt gamle håndverk i sten, træ, ben og horn. Det
er betegnende nok at jernet blir smykkemetall til å begynne med.
Hele det arkeologiske materialet det her siktes til, gir glimt inn
i noe vesentlig, en stor kulturell aktivitet, en förnyelse,
omdan-nelse og grunnleggelse. Man har i sin almindelighet för talt om
en avfolkning av de nordiske land i den såkalte förromerske
jern-alderen. Men dette kan neppe lenger oprettholdes. For enkelte
deler i ethvertfall av det nordiske området har det vært tvert om.
Den paleobotaniske forskningen har vist at det er skjedd tildels
nokså store forandringer i det almindelige værlaget i disse samme
århundrene för Christus. Virkningene har vært höist forskjellig
for de forskjellige områder i Norden. I regionalområdene, i
fjellet og på vidda og kystene har virkningene vært tydelige nok.
Men hverken der eller i lavlandet eller på de fruktbare
markland i sör har de vært til noe værre. En ting er ialfall sikker, og
det er av grunnleggende betydning for förståelsen av utviklingen
på en rekke områder. Den mere fuktige værtypen som blev skapt
med det cyklonale klima gjorde store deler av Norden, og
Nord-sjöområdene til ypperlige beiteland. Derved fremmet den sterkt
utviklingen av det gamle naturlige februket (boskapsskötseln).
Den gamle glosen »klimaforverring» (klimatförsämring) bör
gå ut og erstattes med det som gir billedet av virkeligheten —
klimaforandring. Dens virkninger er et kulturhistorisk problem
og ikke et naturvidenskapelig. Den synes bl. a. å forutsette at
bronsealdersklimaet var et slags tapt nordisk paradis, herlighet
og glede. Men det er ikke tilfellet. Klimaforandringen er en stor
realitet. Virkningene av den er en meget komplisert
kulturhistorisk affære. Vi oplever pånytt noe av det idag i
regionalområdene i Norge, hvor værlaget synbart er på vei tilbake til
bronsealdersklimaet. Det er forelöbig av en höist tvilsom verdi
for bondekulturen (seterbruket, lauvforingen, skogstilhövene
o. s. v.) og for industrien (vannföringen i elvene).
Den bondekulturen som hermed var skapt i tidlig jernalder
kom til å utvikle sig noe forskjellig i de nordiske land. En hel
del av de tradisjoner som siden fölges og som det blev bygget
på er skapt i disse århundrene för Christus. For det norske
området og store deler av det svenske (Jämtland, Härjedalen,
Norrland) ser vi tydelig av oldfunnene hvordan den har
inn-stillet sig på februket som det naturligste og hensiktsmessigste,
28
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
