Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Kunstens oprinnelse. Europas stenalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tiders kunst. Ti likeså tidlig som denne ornamentikk,
ja kanskje ennu tidligere, forekommer en rent natura*
listisk billedkunst, som til og med spiller en så domine*
rende rolle, at mange forskere har vært tilbøielig til
å anta, at det er denne, som danner utgangspunktet
for all kunst, endogså for den strengt regelmessige,
geometriske ornamentikk; med andre ord: de me#
ner, at det er billedkunsten, som er alle kunsters
moder.
Dog heller ikke dette synes å holde stikk. Man vet
nemlig, at primitive folkeslag, så langt man kan følge
dem tilbake, har hatt en forkjærlighet for å pryde selve
det menneskelige legeme med arr, tatovering og kropps*
bemaling, og denne utsmykning former sig absolutt
ikke som naturalistisk billedkunst og står heller ikke
i noe påviselig forhold til denne.
I virkeligheten ser det ut til, at kunsten allerede i
det eldste stadium, hvori vi kjenner den, utmerker sig
ved en eiendommelig dobbelthet, idet vi på den ene
side har den frie naturalistiske billedkunst, således som
den viser sig i Vesteuropas elfenbensfigurer og hule*
malerier, og på den annen side den strengt regelmessige
ornamentikk, som dels fremtrer som utsmykning av det
menneskelige legeme og dels som utsmykning av de
gjenstander, som menneskene omgir sig med. Noen
skarp grense mellem disse to forskjellige ytringer av
primitiv kunsttrang kan selvfølgelig ikke trekkes; men
så meget synes iallfall å stå fast, at der finnes tidlig
billedkunst, som absolutt ikke kan forklares som en
art utsmykning, og tidlig prydkunst, som ikke på
noen måte kan forklares som en art billedkunst. Vi
er derfor ikke bare berettiget til, men tvunget til å
studere de to fenomener hver for sig.
De naturalistiske dyrebilleder og dyretegninger fra
palæolitisk tid, som er bragt frem for dagens lys i
løpet av de siste 60—70 år, vesentlig i Frankrike og
NordsSpania, er de eldste eksempler på menneskelig
kunstnerisk virksomhet, man har rede på (fig. 1 og 2).
Og meget synes å tale for, at man heller ikke i frem*
14
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
