Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Kunstens oprinnelse. Europas stenalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
står i religionens tjeneste. En annen side av saken
må også nevnes: når vi taler om den primitive billed#
kunst som et meddelelsesmiddel for et personlig sjele#
liv, så betyr ikke dette, at denne kunst på noe punkt
behøver å ha individuell karakter; dertil er disse
menneskers ønsker og behov altfor enkle og ens#
artede. Noen forskjell på den betydelige og den
mindre betydelige kunstnerpersonlighet kan der selv#
følgelig ikke være tale om i denne forbindelse, heller
ikke om noen forskjell mellem kunstneren og den
almindelige mann. Jeg mener ikke, at alle de palæ#
olitiske jegere’har vært kunstnere; mange av dem har
sikkert vært uten evner og uten energi til billed#
skapende virksomhet. Men de sjelelige betingelser har
vært de samme hos dem alle; der er intet som taler
for, at kunstneren har inntatt noen særstilling blandt
disse mennesker. Han er en håndverker, som gjør
nytte for sig, likesom alle andre håndverkere, hverken
mere eller mindre.
Vi har nu dannet oss en forestilling om den palæ#
olitiske billedkunsts mening, om dens raison d’étre.
Men dermed har vi ikke gitt noen forklaring på, hvor#
for den antok den utpregede naturalistiske form, som
gir den en særstilling i kunstens historie. Dermed hen#
ger det vel slik sammen, at denne billedkunst er en
helt ny og umiddelbar kunst, som ikke kjenner tradi#
sjon og forbillede. Det er klart, at når en jeger for
første gang — og en gang var jo den første — skal
danne sig et billede av det dyr, han har bruk for, da
har han intet annet enn virkeligheten å holde sig til.
Erindringsbilledet av det dyr, som han har hatt for øie
utallige ganger, fordunkles ikke av noensomhelst fore#
stilling, om hvordan et billede rettelig skal se ut. For#
utsatt at han er en dyktig håndverker, vant til å føre
kniven, kan hans billede ikke godt bli noe annet enn
naturalistisk. Det er i så henseende likegyldig, om
det er den plastiske eller den tegnede fremstilling, som
er den eldste; i begge tilfelle er han bundet til sitt
erindringsbillede av virkeligheten. Det går ikke her
18
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
