Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Kunstens oprinnelse. Europas stenalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
synes iallfall å være sikkert, at det er forfengeligheten,
som her er den drivende kraft. Når en vill utstyrer
sin kropp med nye detaljer, som den ikke har fra
naturens hånd, så gjør han det uten tvil for å frem?
heve sig selv, spesielt for å gjøre sig merkverdig og
tillokkende for det annet kjønn. Hvordan kropps?
bemalingen kom til å forme sig hos de palæolitiske
folk, vil vi aldri få nøiaktig rede på; men dels på
grunnlag av iakttagelser fra senere tiders naturfolk og
dels på grunnlag av rent teoretiske betraktninger tør vi
allikevel gjøre oss op en mening. Utgangspunktet er jo
gitt; det er det menneskelige legeme med dets symme?
triske opbygning. Til en viss grad er jo dette legeme
allerede på forhånd smykket med symmetrisk anbragte
ornamenter, f. eks. øinene og brystvortene, og det synes
likefrem en selvfølge, at den videre utsmykning må
arte sig som en fortsettelse av den naturlige. Ganske
uvilkårlig vil man utstyre ansiktets og kroppens for?
skjellige «udekorerte» partier med streker og flekker
som gjentas i samme former på høire og venstre
side. Også den regelmessige gjentagelse av samme
motiv i lange rader vil være et arrangement, som byg?
ger på noe tilsvarende ved det menneskelige legeme;
tennene og neglene er i så henseende det nærmeste
forbillede. Forkjærligheten for det regelmessige, for
gjentagelsen, blir på denne måten naturgitt; den biir det
ekte menneskelige, en medfødt egenskap, grunnlaget
for det vi kaller skjønnhetssans.
Og intet er naturligere, enn at denne regelmessige
utsmykning også overføres til gjenstandene; den
eldste ornamentikk må nærmest betraktes som en
art tatovering av tingene, et forsøk på å fremheve
dem som særlige fine og verdifulle på samme vis
som man søker å fremheve sig selv. Delvis kan vel
også gjenstandenes fremstillingsmåte ha gjort sitt;
mange ornamenter er visselig av teknisk oprinnelse.
Men når håndverkeren søker å fremheve og forøke
tingenes tekniske ornamentikk ved planmessig be?
arbeidelse, da er dette sikkert å betrakte som et resul?
20
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
